Sterk reaksjon på privatinitiert minnesmerke

Av: Gry Hartvigsen

Publisert:

Utgave: 1/2012

Del: 

Norsk Billedhoggerforening reagerer sterkt på at kommunene går inn for et privat finansiert minnesmerke over 22. juli. Prosessen har gått utenom alle demokratiske og, ikke minst, kunstfaglige kvalitetssikringsprosesser.

– Norsk Billedhoggerforening (NBF) opplever det som skandaløst at et oppdrag av en slik størrelsesorden, og med bakgrunn i en av de største nasjonale tragedier i moderne tid, skal initieres av en privat aktør. Det er flere momenter vi reagerer på, som for eksempel at den anonyme giveren har hoppet over den demokratiske prosessen i utvelgelsen av verk og kunstnere. Det har dermed ikke vært noen reell konkurranse med verken inviterte kunstnere, prekvalifisering eller åpen konkurranse, ei heller er en fagjury oppnevnt til å vurdere forslagene. Dermed har man overhodet ikke kvalitetssikret minnesmerkene. Giveren har valgt en kjent og mye brukt kunstner, men det holder ikke når det er snakk om en så stor oppgave. Det er problematisk at KS har godkjent dette tilbudet og videresendt det, sier styreleder i NBF, Gisle Harr.

Harr understreker at man ser at initiativet er velmenende, og er heller ikke er ute etter å kritisere kunstneren, Nico Widerberg, fordi han forstår at det er vanskelig å takke nei til et så stort oppdrag. Han er opptatt av å få en debatt rundt hvem som skal få sette premissene for kunst i offentligheten.

Bruk av kompetanse
– Når det gjelder arkitektoniske utbygginger så må disse igjennom en lang, kvalitetssikrende prosess før godkjennelse. NBF håper at man innser at dette prinsippet er tvingende nødvendig også for kunst i det offentlige rom, ikke minst når kunsten får en så stor symbolsk betydning for befolkningen som i dette tilfellet. Det kan ikke være slik at bare man har penger nok, så kan man få bestemme hvilken kunst som skal stå i det offentlige rom, sier Harr.
Han mener det som alltid handler om bruk av riktig kompetanse. I tilfeller som dette burde det være selvsagt at man hadde en demokratisk prosess hele veien. Dette både fordi vi har med en spesielt kompleks og tragisk hendelse å gjøre som har preget hele det norske folk, og fordi man på den måten ville unngått denne formen for lite gjennomtenkte løsninger.
– Det faglige miljøet burde hatt mulighet til å komme med innspill før avgjørelsene ble tatt – ikke etterpå. Man ville ha kvalitetssikret prosessen på en helt annen måte og slik funnet den beste løsningen. Ikke minst kunne mange flere kategorier av kunstnere fått slippe til med sine kunstneriske ideer og innspill, sier Harr.

Intendant i NBF, Arve Bringaker, sier at foreningen ble dannet i 1946 for å skulle fungere som sakkyndig i forbindelse med oppføringen av minnesmerkene etter andre verdenskrig. Dette omfattet svært mange av landets kommuner og pågikk i flere tiår.
– NBF vil være den instansen som garanterer at offentlige monumenter og minnesmerker får best mulig kunstnerisk sakkyndig behandling. I dag deler vi oppgaven med Kunst i offentlige rom (KORO), men vi ser at det stadig forekommer episoder hvor private aktører engasjerer kunstnere på egen hånd for å plassere kunst i det offentlige rom. Dette viser seg ofte, i etterkant av prosessen, å bli problematisk, sier Bringaker.

Ansvar for det offentlige rom
Intendanten mener at KS heller burde ha sendt ut et orienteringsskriv til alle kommuner om at all offentlig kunst skal godkjennes av en sakkyndig fagjury, og viser til at Oslo kommune nå har presisert dette i et eget regelverk. Alt av kunst i det offentlige rom må nå behandles og godkjennes av Kulturetaten.
– Som offentlig forvalter burde KS også ha et ansvar for det offentlige rom som innebærer at offentlige monumenter får samme behandling som arkitektur. Den historiske og visuelle betydningen kan ofte være større enn for arkitektur, sier Bringaker.

Styreleder i KS, Halvdan Skard, sier at det eneste KS har gjort i denne saken er å videreformidle et tilbud, som ble positivt mottatt av både støttegruppen for pårørende etter 22. juli og AUF. Skard understreker at KS ikke er en del av den offentlige forvaltningen, men en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon. Det er fylkeskommunene og kommunene som er del av den offentlige forvaltningen.
– Vi har ingen mening eller engasjement i denne saken, det er opp til kommunene å vurdere om de synes dette er en god løsning. Om de ikke er enige i at prosedyrene holder mål kan de takke nei, sier Skard.
– Men ser du at KS fremstår som en myndighet som godkjenner forslaget når dere presenterer tilbudet?
– Vi har videreformidlet et tilbud, og det er ikke vårt bord å skulle mene noe om innholdet, sier Skard.

Billedkunst har vært i kontakt med Nico Widerberg, men han ønsker ikke å kommentere saken.