Først og fremst kunstner

Av: Arna Kristine Lund...

Publisert:

Utgave: 1/2012

Del: 

Innvandrerforeldre ser helst at barna velger å utdanne seg innen høystatusyrker som lege eller advokat. Dette kommer fram i rapporten Ett skritt tilbake?. – Det må ikke glemmes at etnisk norske foreldre også fraråder barna sine å bli kunstnere, sier Behzad Farazollahi.

Forventninger og ønske om bedre økonomi og sosial mobilitet ligger til grunn for flerkulturelle foreldres skepsis til kunstutdanninger. Mange kom til Norge med ønske om bedre levekår for seg og sin familie. De har jobbet hardt for å gi barna de beste forutsetninger til å kunne studere og fortsette den økonomiske klassereisen som de selv startet. En gjennomgående tendens som kan leses i svarene i rapporten er at foreldrene oppmuntrer, og i noen tilfeller gjerne presser, barna til å velge statusyrker som lege eller advokat, framfor å ta en utdannelse innen scene- eller billedkunst. Kulturlivet ses på som lavstatus, og en utdannelse innen kunst og kultur vil føre til et alt for risikabelt og økonomisk ustabilt yrke.

Støtte hjemmefra
For Farazollahi del startet det hele med musikken. Han begynte å spille trommer i et band, og på den måten kom han inn i et kreativt og åpent miljø.
– Musikkvideoer og bandbilder vekket nysgjerrighet og det var vel slik jeg begynte å jobbe med fotografi, forteller Farazollahi.

– Hvordan reagerte foreldrene dine da du valgte å utdanne deg til billedkunstner?
– De har i grunnen aldri sagt noe på at jeg valgte denne retninga. Spesielt mamma har vært veldig støttende, så jeg har aldri følt at jeg har gjort noe feil. De vet at det ikke er noen dans på roser å være kunstner, og skulle vel aller helst ha sett at jeg ble noe annet, men de har likevel ikke sagt noe på det, svarer Farazollahi.

Shwan Dler Qaradaki fullførte sin første kunstutdannelse ved Suleimani Institutt of Fine Arts i den kurdistanske delen av Irak. Hans far sa da at han måtte jobbe kommersielt med kunsten sin om han skulle klare seg som kunstner, men støttet fullt ut sønnens utdanningsvalg.
– Jeg prøvde en periode å gjøre som min far sa, men merket at det påvirket kunsten min på en måte jeg ikke kunne stå inne for. Plutselig begynte jeg å tenke strategisk, legger Qaradaki til.

Den største utfordringen
Det er under søknadsskriving kunstnere med flerkulturell bakgrunn møter de største utfordringene. Språket har vært den største utfordringen både for Farazollahi og Qaradaki.
– Det tok litt tid før jeg skjønte at språket er så viktig i stipend- og utstillingssøknader. Bortsett fra det ser jeg det mer som en fordel enn en ulempe å ha den bakgrunnen jeg har. Det gjør at jeg skiller meg ut, og det gjør meg sterkere, forteller Farazollahi.

For Qaradaki er det livet generelt som har vært den største utfordringen.
– Det er jo situasjonen i mitt hjemland som har ført meg hit. Nå ser det derimot ut til at ting løsner litt og jeg har endelig fått oppholdstillatelse. Bortsett fra den ballasten jeg har med meg, har språket uten tvil vært den største utfordringen. Jeg har flere ganger måttet spørre om hjelp for å få rettet opp søknader jeg har skrevet, forteller Qaradaki.

Felles for begge er frykten for å bli satt i båsen «kunstner med minoritetsbakgrunn ». De forteller at de er bevisste på hva de jobber med, og passer på ikke å jobbe kun med personlige temaer.
– Det er viktig for meg å få anerkjennelse på tross av, og ikke på grunn av at jeg har minoritetsbakgrunn. Ikke alt kan leses inn i den bakgrunnen man har, og det er heller ikke det som er interessant. Jeg ønsker at kvaliteten i arbeidene mine skal stå i fokus, sier Farazollahi.
– Stiller jeg ut i utlandet blir jeg jo omtalt som en norsk kunstner, men her i Norge blir jeg omtalt som kunstner med innvandrerbakgrunn. Jeg skjønner ikke helt det, sier Qaradaki oppgitt.

Bedre integrering i kulturlivet
– Hvordan kan flerkulturelle bedre integreres i kulturlivet?
– Inntakskomiteer ved for eksempel Kunsthøgskolen i Oslo kan kanskje med fordel være mer åpne for ikke-vestlig estetikk? Når det er sagt, blir det feil om ungdom med minoritetsbakgrunn skal kvoteres inn på skolene. Kvalitet må stå i fokus, men da uansett hvilken estetikk søkeren bruker, sier Farazollahi.
– Jeg tror mye kan gjøres for å få flere med minoritetsbakgrunn til å benytte seg av de kulturtilbud som finnes, for slik det er nå er det for få innvandrere blant publikum. Og nordmenn kan være flinkere til å benytte seg av innvandreres kunst og kultur, legger Farazollahi til.

Qaradaki tror at det å bringe kunst og kunstnere inn i skolene vil gi ungdom en større innsikt i kunstneryrket.
– Man må klare å si nei, for eksempel til foreldrenes ønsker, det er slik man oppnår sin frihet. Det er du selv som bestemmer, legger Qaradaki til.