Hamareritt eller DrømHamar?

Av: Therese Søgård

Publisert:

Utgave: 1/2012

Del: 

Hva skjer når arkitekter tar over styringen av et kunstprosjekt? Kritikk av et millionprosjekt for kunst på Hamar har ført til en debatt om andre faggrupper kan ta over kunstnerens beite.

Prosjektet startet som en internasjonal konkurranse om kunst på Stortorget, og i utlysningsteksten til Hamar kommune ble det skrevet at kunstneren kunne søke i samarbeid med arkitekter. «Det legges vekt på at kunstprosjektet skal spille en sentral rolle og prege torget med et moderne, tydelig og overraskende verk av høy kunstnerisk kvalitet», sto det. Prosjektet Onethousandsquare som skulle gjennomføres av en sammensatt gruppe bestående av kunstneren Llouis Sabadell Artiga og arkitektfirmaet Ecosistema Urbano, begge fra Spania, vant konkurransen.

Deltakerbasert prosjekt Vinnerprosjektet ble endret noe etter ønske fra kommunen, og resultatet fikk navnet DrømHamar. DrømHamar skulle være en såkalt deltagerbasert prosess hvor befolkningen kunne komme med forslag og være med på å bestemme hva som til slutt skulle smykke torget.
«Det følger opp Hamars tydelig uttalte idealer om åpenhet, aktiv medvirkning og demokratiske prosesser», skrev juryen da de valgte sin vinner. De mente at prosjektet representerte en kunstnerisk praksis og et artistisk bilde på det uttalte idealet.

I løpet av høsten har det blitt arrangert foredrag, diskusjoner og workshops for å engasjere befolkningen i utviklingen av det nye torget.
Men så ble det satt spørsmålstegn ved Llouis Sabadell Artigas’ lite tilstedeværende figur. Han var ikke på Hamar sammen med arkitektene og var i liten grad med i kommunens omtale av prosjektet.
– Han ble så å si ikke omtalt, sier Linda Bakke til Billedkunst. Bakke og hennes samarbeidspartner Hanne Sine Andresen leverte ett av de 78 forslagene til kunstkonkurransen, og de to har derfor fulgt DrømHamar tett.

Trakk seg
Ikke lenge etter at Bakke og Andresen etterlyste den spanske kunstneren, ble det klart at Artiga hadde trukket seg fra prosjektet.
– Da prosjektet endret seg besluttet han å trekke seg, mens Ecosistema Urbano fører prosjektet i mål. Vi røk ikke uklar, han bare valgte å gå ut. Nå er det Ecosistema som skaper prosjektet alene, svarte lederen for DrømHamar og arkitekt i Ecosistema Urbano, Belina Tato, da Hamar Arbeiderblad i november spurte hvor kunstneren hadde blitt av.
Tato påpekte at det var oppdragsgiveren, kommunens formannskap, som selv valgte en annerledes løsning enn det kunstprosjektet de først tok utgangspunkt i.
– Men hva skjer når kunstneren forsvinner ut bakdøren? spør Andresen.

Andresen og Bakke er svært skeptiske til at arkitekter tok over ledelsen for den deltakerbaserte prosessen, som har kostet Hamar fem millioner kroner. Til NRK sier Bakke hun synes det er synd at innbyggerne er blitt snytt for et kunstverk i millionklassen. Det er kommunen uenig i. – Vi er ikke snytt for noe som helst, men har valgt en uortodoks måte å nå målet vårt på, påpeker prosjektsjef Ole Jonny Eriksen, som sier at han setter pris på debatten og engasjementet i saken.

Prinsipiell debatt
I begynnelsen av desember var den kreative prosessen over, og spanjolene startet utformingen av det konkrete resultatet.
Samtidig poengterte Eriksen, arkitekt og tidligere prosjektleder Geir Cock og kultursjef Terje Halvorsen i en kronikk i Hamar Arbeiderblad at Artiga likevel skulle være en del av prosjektet: «Llouis Sabadell skal nå delta i prosjekteringen og sikre at ideene som er levert, gis et kunstnerisk uttrykk ved gjennomføring», skrev de. Men om kunstneren faktisk er ute av eller inne i prosjektet, det vet ikke prosjektsjef Eriksen.
– At han var med igjen, var en opplysning som vi ikke hadde dekning for, sier han.

Når kunstneren har vært fraværende i prosessen, kan ikke dette rettes opp igjen, mener Bakke og Andresen, som kritiserer videre at ingen har redegjort for kunstnerens rolle.
– Kunstneren har stått for den kunstneriske tilnærmingen, men hvor er den, og hva har den gått ut på? spør de.

Ifølge Eriksen var det Artiga som designet den involverende delen av prosjektet, som etter Hamar kommunes oppfatning er en vesentlig del av det kunstneriske bidraget. Men Bakke og Andresen er likevel skeptiske til at det er arkitektene som har stått for den faktiske gjennomføringen av den deltakerbaserte prosessen. De to mener det har utviklet seg til en prinsipiell debatt om kunst.
– Det kan se ut som en forsmådd kunstnerreaksjon, men det er det ikke. Det er prinsipielt viktig, sier Andresen.

Konkret resultat til sommeren
Hamar kommune fastholder at prosjektet holder seg innenfor kunstkategorien, og viser til kunstdefinisjonen i Encyclopædia Britannica: «The use of skill and imagination in the creation of aesthetic objects, environments, or experiences that can be shared with others». Eriksen understreker dessuten at 14 personer han omtaler som kunstnere, har deltatt i den kreative prosessen.

Bakke påpeker at det av disse bare er én som faktisk har bidratt med kunst. De andre har ikke kommet med noe av kunstnerisk verdi for torget, sier billedkunstneren.
Eriksen mener imidlertid at det er et definisjonsspørsmål om bidragene er kunst eller ikke, og påpeker at definisjonen av hva kunst er varierer.
– Vi har beskrevet vår tolkning av kunstprosjektet, hvordan vi ser på det kunstneriske innholdet, og hvordan vi definerer det. Jeg mener at den leveransen som nå er under utarbeidelse og som vi får i løpet av sommeren, er kunst ut fra forutsetningene og ut ifra den definisjonen vi har lagt.

Ønsket å teste
– Juryen ønsket å teste ut noe nytt, og så langt har vi bare kjøpt en prosess som skal ende opp i et konkret prosjekt som blir klart i løpet av sommeren, forklarer Eriksen.
Det viktigste er engasjementet som prosessen har ført til, mener han. – Det har kommet mange innspill helt fra små barn i barnehagen og opp til seniorer. Jeg tror du skal lete lenge for å finne en tilsvarende involvering.

Billedkunstner Yngvild Fagerheim, leder for Regionalt samarbeidsutvalg for utsmykking (RSU) i Hedmark, mener kunstprosjektet er en ulykksalig affære.
– Vi vet ennå ikke hva vi får og da er det vanskelig å diskutere, sier hun og påpeker at det godt kan hende spanjolene kommer med et strålende forslag til kunst i Hamars kjerne.

RSU oppfordrer nå Hamar kommune til å oppnevne en kunstnerisk konsulent som kan følge prosjektet videre. Fagerheim er enig med Andresen i at vi står igjen med diskusjonen om hva som egentlig regnes som et kunstverk i dag.
– Arkitektene som har vært med i prosessen, ser ikke nødvendigvis med en kunstners øyne. Som billedkunstner vil jeg si at det er vesentlig at resultatet har en kunstnerisk klo.

RSU-lederen mener vi kan si noe om prosessen først når resultatet kommer. Også Fagerheim er skeptisk til at et arkitektfirma har stått for gjennomføringen av prosessen.
– Jeg er fortsatt så gammeldags at jeg mener en kunstner skal være med i et kunstprosjekt. Vi har en annen utdannelse, og jeg tror arkitekter ville skrike høyt dersom en billedkunstner ville utforme kulturhuset på Hamar, sier hun.

Det har ikke lyktes Billedkunst å komme i kontakt med Ecosistema Urbano.