• fabric/ch: Perceptual (Tropical) Sunshine, 2005-2006.

    Hege Tapio

Drømmen om et annet sted

Av: Tore Ferner

Publisert:

Utgave: 7/2006

Del: 

I den nye Stavanger-biennalen Article hadde i/o/lab i sin første utstilling hovedfokus på elektronisk kunst som infiltrerer byrommet via kommunikasjonsnettverk og skaper forbindelser til andre plasser.

Å stille ut digital kunst i den trygge, hvite kuben er en uoverkommelig oppgave for noen museer. En utstilling spredt i byrommet byr på ytterligere utfordringer, noe lille i/o/lab, sammen med inviterte kuratorer, i sin første utgave av Article tok på seg med bedre resultat enn diverse større museer kan vise til.
Ingen av de utstilte verkene bearbeider steder i egenskap av å være for eksempel naturlige, hellige eller politiske. Kunstverkene forsøker heller ikke å jobbe med byens plasser som arena for mellommenneskelig samhandling. Ett unntak her er muligens verket Musique Concrete av Simon Morris, som omgjør et skateboard til et instrument. Ungdommene i Stavangers skatehall ble nysgjerrige da Morris demonstrerte hvordan genererte lyder utløst av sensorer på et skateboard kan lydeliggjøre dets bevegelser.
De fleste verkene i Article06 er satt inn i funksjonelle rom slik som gangveier, passasjer, trapper og inngangspartier. Her tilbyr verkene en interaktivitet som knytter tilskueren an til andre steder: hjem til andre rogalendinger, til andre steder i Stavanger, til land like sør for ekvator, til virtuelle steder på Internett eller til politisk konstruerte territorier (EU-området).
Et eksempel her er telart_automat av duoen Habbestad&Larsson, hvor kunstverket, som lever i telefonnettverket, er den eneste grunnen til at folk «snakker med» hverandre. Tilfeldige mennesker i Rogaland-området ringes automatisk opp og får avspilt beskjeder som andre har lagt igjen på telefonautomater montert rundt omkring i Stavanger sentrum. De oppringte bes om å gi tilbakemeldinger som adderes til poolen av meldinger: En slags tilfeldig og forvirret «samtale» akkumuleres.
Falske nettsider som leker med en kommunikasjons iboende usikkerhet er en klassisk sjanger innen nettkunst. Nettstedet http://green-card-lottery-eu.org, av duoen Société Réaliste, later som om det tilbyr et «Green Card Lottery» til EU. De vil knytte an til diskusjoner i den offentlige sfære om arbeidsinnvandring o.l. Article06 fremviser verket på PC'er plassert i trappeoppgangen i kulturhuset. Men en slik kontekst gir neppe troverdighet nok til at «utstillingen som performance» underbygger kommunikasjonsbløffen. Det hadde nok vært bedre, men neppe særlig lett å fikse, å ha PC'ene oppstilt i et offentlig kontor med mer relevant autoritet.
Et verk som endrer funksjonaliteten på sitt visningssted i tråd med sitt konsept, er Zone av Gustav Hellberg. Når folk går langs en belyst promenade om kvelden, slås lysene i lyktestolpene av enkeltvis idet de passeres.
Som den reptil jeg er, ville jeg gjerne hatt min egen utgave av verket «Perpetual (Tropical) Sunshine» av «fabric | ch». På en stor tavle med infrarøde lamper manifesterer en «sol» seg (se bilde). Den beveger seg sakte, og det blir temmelig varmt. Med en slik på nærmeste torg eller kafé behøver man ikke dra på urban sydentur. Varmesirkelen genereres på basis av online meteorologiske data og videoopptak i sanntid av solen fra steder langs 23. breddegrad sør for ekvator hvor skyene ikke skygger.