Overveldende om sex og økonomi

Av: Sigrun Åsebø

Publisert:

Utgave: 1/2012

Del: 

Whatever happened to Sex in Scandinvia utforsker vestlige forestillinger og reforhandlinger av grensen mellom erotikk og perversitet i 1960- og 70-tallets diskurser.

Bokas formål er å belyse myten om Skandinavia som et seksuelt og politisk utopia, men også å spore en eventuell opprinnelse for denne myten i skandinavisk historie og kultur. Eksempelmateriale spenner derfor fra Christianiabohemen, via kvinnebevegelsen og Katti Anker Møller, til Herbert Marcuse, Wilhelm Reich, Henry Miller, Susan Sontag og videre til Valie Export og Carolee Schneemann. Det er med andre ord et omfattende felt boka utforsker, og det er en murstein av en bok på over 500 sider.

Gjennomgående for perioden som er i fokus, er forestillingen om seksualiteten som en iboende kraft som trenger frigjøring. Det interessante ved boka er ønsket om å sette idealet om seksuell frigjøring inn i en ideologisk-politisk sammenheng. Tekstutvalget viser hvordan seksualitet er en kompleks størrelse som både konkret og symbolsk inngår i økonomiske og politiske problemstillinger. Samleie på film eksponerer menneskets armod i et kapitalistisk samfunn, og sex er et politisk instrument både for de som vil det perverse og sosialistiske Skandinavia til livs, så vel som for de som ønsker å bygge velferdsstaten. Grensen mellom erotikk og det obskøne har siden 1800-tallet vært en av billedkunstens mest sentrale grensedragninger, til tross for at den i liten grad har vært diskutert eksplisitt. For samfunnskritisk kunst ble anti-estetikken brukt som våpen for å markere avstand til tradisjonell maskulin visuell lyst og kommersiell overflateestetikk. En signaliserte seriøsitet, og åpnet for andre måter å artikulere lyst, seksualitet og kjønn.

Layout på boka mimer 70-tallets estetikk, men hovedfokus er på hva teoretikere hevder og ikke på hvordan dette gir seg utslag i, eller reforhandles i visuelle medier. Vi får vite hva Wilhelm Reich mener, men ikke hva Carolee Schneeman gjør (og dermed sier) i sine kunstprosjekter. Det visuelle materialet reduseres til illustrasjoner. Skal en dokumentere det idéhistoriske fundamentet for en kunstnerisk tematikk, så er tekster det primære. For at dette skal fungere som tekstsamling trengs imidlertid et mer edruelig forhold til sideantall, aktiv bruk av illustrasjonene (hva skal vi med alle magasinforsidene som er gjengitt når de ikke kommenteres?) og ikke minst mer metatekst — altså innledninger og kommentarartikler. En kort introduksjonstekst før hver bolk, og kortere tekstutdrag, hadde strammet det hele opp og satt det hele i relieff. Dette er en bok for de som ønsker adgang til originaldokumenter som lå til grunn for 1960- og 70-tallets debatt, og som det, er boka et kjærkomment bidrag til diskusjonen om kjønn, seksualitet og frigjøring i bred forstand.