Tilrettelagt opprør

Av: Linda Myklebust

Publisert:

Utgave: 1/2012

Del: 

Populariteten til den rampete uttrykksformen gatekunst har økt i takt med Nuartfestivalens utvikling. Stavangerfestivalen vokste fram som en visuell søster til elektronikafestivalen Numusic i 2001, og boken forteller historien om Nuart fra 2006-2010.

Uavhengige gatekunstnere vil kanskje først og fremst lage kunst uten en kuratert tvangstrøye, men boken avslører at Nuarts gjennomkuraterte programmer i løpet av årene har grepet gatekunsten fra flere ulike vinkler. Fra et utvalgt knippe av utøvere som fikk invadere byens tyngste kunstinstitusjon i 2007, til tildeling av vegger for malerier i ekstremformat i 2010.

Billedmateriale dominerer bokens 300 sider, men innimellom denne fotografiske dokumentasjonen av varierende kvalitet, forteller sentrale aktører hva Nuart og gatekunst er og betyr. Festivalkurator Martyn Reed forteller at det er ønsket om å sjokkere som inspirerer og driver festivalen fra år til år. Carlo McCormick fremmer en motstandspreget uttrykksform som, i motsetning til den lovlige offentlige kunsten, har en visuell verdi og tjener samfunnet.

For de av oss som er lei av at skriverier om kunstformen alltid går i retning av vandalisme, opprør og toleransepolitikk, legger to av artiklene til side det politiske forsvaret til fordel for innsiktsfulle og aktuelle analyser av selve kunsten. Steve Harrington og Jamie Rojo griper fatt i internett som et globalt og umiddelbart visningsrom for gatekunsten. Det er ikke bare formidlingsarenaen som har blitt utvidet, men det offentlige rommet som gatekunsten alltid har vært fysisk avhengig av, har også blitt digitalisert. Slik er gatekunsten i dag med på å endre det sentrale kunsthistoriske begrepet «stedspesifikk». Istedenfor å forsvare gatekunsten forklarer Tristan Manco uttrykkets særegenheter som gjør det både populært og interessant. Han beskriver en kunstbevegelse som antageligvis er mer stilistisk påvirket av samfunnet og dets omgivelser enn noen annen kunst man har sett før.

Uttrykksformen er godt dokumentert, både på internett og i de siste fem årenes utallige utgivelser av billedbøker, men slik redaktørene påpeker er det i stor grad også underteoretisert. Boken gjør noe med dette. Med tekster på både engelsk og norsk forankrer publikasjonen den globalt orienterte kunstformen i Norge, som på grunn av Nuart står som en betydningsfull internasjonal aktør i en verdensomfattende sammenheng. En liten by (Stavanger) i vårt lille land har tross alt blitt brukt som lerret av store navn som Blek le Rat, Swoon, Blu, Graffiti Research Lab, M-City, Dan Witz og Evol.