Panel:Sultne kunstnere skaper best, eller?

Av: Guro Waksvik

Publisert:

Utgave: 2/2012

Del: 

God kunst kommer ofte fra sultne kunstnere, kan vi lese i en kronikk signert Ib Thomsen i Aftenposten 1. mars. Thomsen er kulturpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet (Frp). Han mener maktkonsentrasjonen som har fått vokse frem rundt Norsk kulturråd, er skadelig for norsk kulturliv. Billedkunst har snakket med Thomsen og Stein Slyngstad i kulturrådet.

Stein Slyngstad, avdelingsdirektør i Norsk kulturråd

– Ib Thomsen hevder den maktkonsentrasjonen som har fått vokse frem rundt kulturrådet er skadelig for norsk kulturliv. Hva er din kommentar til denne påstanden?
– Det er en myte at det er en økende maktkonsentrasjon i kulturrådet. Kulturfondets andel av det samlede kulturbudsjettet reduseres jevnt og trutt. Dette er fordi stadig mer midler går til de faste institusjonene, mens en mindre andel går til det frie feltet. Kulturfondet utgjør ikke stort mer enn driftstilskuddet til enkeltinstitusjoner som Den Norske Opera eller Nasjonalbiblioteket.

– Vil en desentralisering føre til at lokale kunstnere og kulturuttrykk får bedre muligheter?
– Nei. Thomsens forslag om å spre midlene til kommunene vil føre til mer byråkrati og mindre penger til kunsten og kunstnerne. Et apparat i hver kommune vil koste mye og kvaliteten i beslutningene vil svekkes. Kulturrådets utvalgsstruktur innebærer at mer enn 100 høyt kvalifiserte fagpersoner fra hele landet er med på å bestemme tildelingen av midler. Et tilskudd fra Kulturrådet representerer en viktig faglig anerkjennelse som man ikke vil kunne oppnå gjennom kommunale tildelinger.

– Thomsen hevder at enkelte kunstnere får klippekort på folks skattepenger, og at dette gjør Norge, kunsten og innbyggerne fattigere.
– Han får ta en titt på listen over de som får støtte. Dette er usedvanlig lange og fine lister, som alltid omfatter både nykommere og gjengangere, og med en særdeles god geografisk spredning. Utskiftningen i fagutvalgene hvert andre år sikrer friske blikk og er en garantist for solid, bred og god vurdering. Faren for sementering av tildelingsmønstre er, slik jeg ser det, større dersom kommunene får sin faste andel av rammen, som deretter skal fordeles til verdige tiltak.

– Går skapertrangen og sulten hånd i hånd?
– Nei, tvert i mot. Thomsen sier han vil stimulere til god kunst og kultur ved å stenge pengekranen. En meningsløs logikk. Myten om at det er den fattige og sultne kunstneren som leverer best trodde jeg var forbi for lengst.

Ib Thomsen, kulturpolitisk talsmann i Frp

– Hva vil du gjøre med det du kaller en uheldig maktkonsentrasjon i kulturrådet?
– Jeg har fremmet forslag i Stortinget om en desentralisering av makten, slik at kommunene selv blir gitt ansvaret for å fordele en større andel av kulturmidlene. I tillegg vil jeg endre sammensettingen, slik at KS og NHO blir representert i kulturrådet.

– Har Norsk kulturråd utspilt sin rolle?
– Nei, men det er behov for forandringer i strukturen. Man må få en større transparens og åpenhet i forhold til tildelinger, samt begrunnelser for avslag.

– Vil ikke en desentralisering til kommunene medføre mer byråkrati og mindre midler til kunsten?
– Nei. Det vil derimot stimulere til økt talentsatsning og sørge for at flere slipper til. Alle kommuner har allerede i dag personer og enheter som jobber opp mot det lokale kulturlivet.

– Flere «sultne kunstnere» vil være bra for skapertrangen. Er ikke dette en myte som er gått ut på dato?
– Det handler ikke om å presse kunstnere, men det handler om å slippe frem sultne krefter som vil vise frem sin kunst. Jeg ser at enkelte, bevisst eller ubevisst, har misforstått denne setningen, men det tror jeg handler mer om et ønske om å mislike Fremskrittspartiets kulturpolitikk.

– Er ikke norske kunstnere kommersielle nok?
– Ikke alle. Jeg er enig med næringsminister Trond Giske når han nylig gikk ut og sa at enkelte med fordel kan tenke mer kommersielt for å nå ut med kunsten sin.

– Hva mener du er stønadsberettiget kunst?
– Det mener jeg i størst mulig grad skal avgjøres av kommunene som faktisk kjenner de lokale talentene og kunstnerspirene. Dette vil sikre et mangfold. I tillegg mener jeg store nasjonale kulturinstitusjoner skal ivaretas av Stortinget gjennom statsbudsjettet. Det enorme vedlikeholdsetterslepet på fantastiske bygg som Nasjonalgalleriet og Nationaltheatret er en skamplett for kulturnasjonen Norge.

– Hva er hovedtrekkene i det du kaller Frps fremtidsrettete kulturpolitikk?
– Det handler om å få inn en såkornsmentalitet som stimulerer talentene fremfor en klippekortmentalitet for enkelte som bidrar til det motsatte. Vi må tenke nytt, slik man har gjort i mange andre land. Vi må få på plass et større samarbeid mellom næringsliv, kommuner og stat. Hvorfor kan vi ikke gi skattestimulans til privatpersoner og næringsliv som ønsker å støtte kunst og kultur?