• Det er mangel på transparens i OCA. Åpenhet og god dialog med feltet er et godt grunnprinsipp, sier kulturforsker Ola K. Berge ved Telemarksforsking.

    Illustrasjonsbilde: Vilde Rosen

OCA får hard kritikk i ny rapport

Av: Guro Waksvik

Publisert:

Utgave: 2/2012

Del: 

I evalueringsrapporten Katedral, paviljong og børs, får Office for Contemporary Art Norway (OCA) hard kritikk. Manglende åpenhet, dårlig kommunikasjon med sitt eget felt og en uheldig forvaltningspraksis er blant ankepunktene.

Telemarksforskning står bak rapporten, som er gjennomført på oppdrag fra Utenriksdepartementet (UD). Hensikten med rapporten er å evaluere departementets delegerte reisestøtteordninger på til sammen sju kunstfelt. Av de sju innen kunstfeltet er OCA mest omdiskutert.
– Det er mangel på transparens i OCA. Du må lete i årsrapportene for å finne medlemmene i komiteene, og det er ikke lagt opp til lett tilgang på informasjon. OCA har rett og slett ingen god kommunikasjon med kunstfeltet. Åpenhet og god dialog med feltet er et godt grunnprinsipp, sier kulturforsker Ola K. Berge ved Telemarksforsking.
Mandatet til evalueringen er blant annet erfaringer med ordningene, en vurdering av det gjeldende avtaleverket med organisasjonene, gjennomføring og praksis og eventuelle behov for endringer.

Direktørens rolle omdiskutert
Ifølge avtalen med UD skal fagutvalgene i hovedsak oppnevnes av forvalterorganisasjonen, i samråd med UD, for en periode på maksimum tre år av gangen. Begrunnelsen for dette er at ikke ett kunstsyn skal bli for dominerende på feltet over lang tid. Unntaket er OCAs avtale, der medlemmene i fagutvalget skal oppnevnes av OCAs direktør og godkjennes av OCAs styre. I avtalen er det heller ingen tidsbegrensning på fagutvalgsmedlemmenes virke.
– På prinsipielt grunnlag fraråder vi OCAs direktør å oppnevne utvalgene alene. Det kan føre til at hennes kunstsyn spisses ytterligere. For å unngå at en trend blir enerådende anbefaler vi hyppigere utskiftning av ekspertutvalgene, slik det er i de andre feltene. Rullering av fagutvalg sikrer i større grad bredde, sier Berge.
Ifølge rapportens anmodning til endringer bør både ekspertutvalg og direktørstilling være på åremål.
– Vi vil ikke uttale oss om rene kunstfaglige vurderinger. Men vi foreslår at en retning ikke setter seg over for lang tid. Det er viktig å understreke at dette er et prinsipielt standpunkt. Vi har ingen grunn til å kritisere OCAs eller deres ekspertutvalgs kunstfaglige skjønn.

Varierte meninger om OCA
Med unntak av OCA, er forvalterorganisasjonene fornøyd med samarbeidet med UD. Ifølge rapporten har OCA hatt en konfliktpreget dialog med departementet. OCA og UD har hatt ulike oppfatninger om hva støtten bør og kan brukes til. Blant annet førte dette til en uttalt konflikt i fjor, da OCA besluttet å finansiere et prosjekt i forbindelse med Venezia-biennalen i strid med kriteriene for ordningen.
– Mange har mye godt å si om OCA og gir dem æren for den suksessen norske billedkunstnere har fått internasjonalt, opplyser Berge. En informant som er sitert i rapporten sier: «OCA er den absolutt best faglig egnede til å profilere norsk visuell kunst i utlandet». Videre står det: «Det er OCA å takke for at Norge etter hvert makter å markere seg kunstmessig på et internasjonalt, høyt nivå».
– Andre er kritiske og mener OCA har fått en for sentral posisjon. Noen grupper føler seg oversett, sier Berge.
Ifølge UDs avtaleverk med forvalterorganisasjonene skal ordningen sikre kunstnerisk mangfold og transparens. Det er derfor et tankekors at 30 prosent av respondentene fra billedkunstfeltet mener det har forekommet sjangerdiskriminering. Mange av respondentene er kritiske til både hvilke fordelingsmessige vurderinger OCA gjør og hvordan de løser habilitetsproblematikk.
– OCA er en portvokter til midler og status som mange er interessert i. Ja, langt flere enn rammene kan ta i mot, sier Berge.

Nye kontrakter i løpet av 2012
UD skal etter planen skrive nye avtaler med OCA og de andre forvaltningsorganisasjonene i løpet av 2012. På grunnlag av evalueringsrapporten samt innspill fra de ulike feltene, vil UD vurdere hvilke endringer som skal gjøres før nye avtaler blir signert.
– Det er for tidlig å gi et konkret svar på hvilke endringer vi eventuelt vil iverksette. Vi skal ha en bred prosess hvor vi vil diskutere med forvaltningsorganisasjonene og fagmiljøene.
Vi vil lytte og ta imot innspill før vi konkluderer med endringer og forbedringer, sier Cecilie Willoch, avdelingsdirektør i kulturseksjonen i UD.