Mener NBK informerer for dårlig

Av: Therese Søgård

Publisert:

Utgave: 2/2012

Del: 

Ledere for grunnorganisasjoner i Norske Billedkunstnere (NBK) har selv måttet finne informasjon om GI-arbeidet. Nå vil de ha endring.

– Jeg har blitt henvist til nettsidene når jeg har spurt om informasjon, sier Hege Liseth, leder i Østfold Bildende Kunstnere (ØBK). Hun mener paraplyorganisasjonen NBK kunne vært flinkere til å dele informasjon, og at lederne i grunnorganisasjonene har fått vite svært lite om GI-saken og hvordan NBKs prosess har vært underveis.
– Vi skal ikke trenge å lete fram informasjon, det blir som å stenge strømmen og organisasjonen blir svak, mener Liseth. Hun påpeker at Norske Kunsthåndverkere (NK) har hatt mye mer informasjon tilgjengelig, blant annet har de videresendt brevkorrespondansen mellom Kunstnernettverket og Kulturdepartementet (KUD) til sine regionsledere.
– Dette viser hvor annerledes NBK er organisert. Men det er selvfølgelig ikke bare kritikkverdige forhold, og heller ikke et sort-hvitt-bilde, understreker Liseth.

Forskjellige metoder
Leder for Billedkunstnerne i Oslo og Akershus (BOA), Tonje Gjevjon, har vært framtredende i kritikken mot NBK. Også hun trekker fram NK som en foregangsorganisasjon.
– Hva andre kunstnerorganisasjoner legger fram, og hvordan de gjør det, det har vi ingenting med. Vi har forskjellige metoder i denne saken og det er jo greit, sier styreleder i NBK, Hilde Rognskog.

Hun påpeker at NBK hele tiden gir informasjon om hva organisasjonen gjør.
– Kanskje kritikken går på at informasjonen ikke kommer raskt nok. Men vi må jobbe ut ifra de politiske virkelighetene som vi er en del av. Vi informerer om NBKs arbeid, både i leder og logg i Billedkunst, skriv og referater. Vi informerer ikke om pågående prosesser og uformelle møter, hvor det ikke foreligger referater eller kunstpolitiske resultater, sier hun.

– En uvanlig sak
Rognskog forteller at NBK ikke gikk ut med forslaget Kunstnernettverket la fram for kulturministeren, fordi styret mente det var problematisk å legge fram konkrete forslag som ennå ikke var vedtatt i organisasjonen.
– Det man må huske på er at GI-saken har vært veldig uvanlig, og vi har forståelse for at det har skapt usikkerhet. Men vi kan ikke informere om forslag som ikke er behandlet demokratisk på et ledermøte. Først når stortingsmeldingen kommer, vet vi hva som blir resultatet, forklarer Rognskog.

Liseth mener imidlertid at NBK kunne hatt godt av å benytte seg av grunnorganisasjonene gjennom hele prosessen.
– Styrelederen i NK informerer sine regionsledere kontinuerlig, og det kunne Rognskog også ha gjort. Hun kunne sendt nyhetsbrev til medlemsmassen og oppfordret til innspill. Jeg tror NBK hadde hatt mye å hente på å bruke organisasjonen annerledes, sier ØBK-lederen.

Dialog
NBK representerer en autoritet overfor regionslederne, mener Liseth.
– Man stoler på at NBK vet hva de driver med. Dette betyr ikke at man ikke har mange nyttige innspill å komme med, om det inviteres til dialog og konstruktiv kritikk, sier hun.
Også Gjevjon mener at lederne for grunnorganisasjonene kunne fått med seg medlemsmassen og deretter kommet med innspill.
– NBK burde informert fullstendig om prosessene og om avtalene de ville påvirke. Dette gjelder særlig fordi de har snakket om å forankre saken i medlemsmassen. Hadde de gitt fullstendig informasjon, ville vi jo kunne vært helt oppdatert på hva de som er satt til å lede, foretar seg, sier Gjevjon.

Rognskog mener NBK er åpne i forhold til hvilken politikk organisasjonen har, og hvilke politiske føringer det jobbes med.
– Alle vet jo hvordan NBK jobber politisk, men strategien kan ikke være en del av offentligheten, verken overfor Kulturdepartementet eller andre kunstnerorganisasjoner. Vi velger å legge fram informasjonen i den sammenhengen vi mener er nødvendig for å forstå kompleksiteten i saken, sier hun. NBK-lederen påpeker at det er informasjon tilgjengelig på nettsidene og at de har sendt ut informasjonsbrev til medlemmene.
– Vi sendte ut både mail og brev om GI-saken før jul, sier hun.

Liseth synes imidlertid ikke at lederne i grunnorganisasjonene har fått vite nok og mener at manglende informasjon gjør at det blir et stort hull å fylle når diskusjonen først kommer i gang.
– Det gir rot til misforståelser og debatten kan komme skjevt ut, tror Liseth.

Oppfordret til utmelding
Rognskog mener kritikken som er blitt rettet mot NBK om den dårlige informasjonsflyten, ikke har hold, men likevel påpeker hun at den blir tatt på alvor.
– Vi prøver hele tiden å forbedre oss, sier hun.

Liseth synes det er vanskelig å være kritisk til NBK.
– Det er ikke lagt opp til en naturlig evaluering, og når informasjonen ikke er så god, er det heller ikke så lett å være kritisk.

– Hvordan synes du debattkulturen er i NBK – er det takhøyde og ikke minst muligheter for å kritisere dere?
– Ja, det er klart. Husk på at vi er en organisasjon som består av 20 grunnorganisasjoner, og da finnes det uenigheter om hvordan ting gjøres og det er jo helt greit. Kritikk er bra – det er det som er demokrati, sier Rognskog. Men til Klassekampen 17. februar sier styrelederen: «Hvis Tonje Gjevjon mener organisasjonen til en annen organisasjon enn NBK er bedre, må hun ta konsekvensen av det, gå ut av paraplyorganisasjonen NBK og melde BOA inn i en annen organisasjon».
– Er det sånn at NBK ikke tåler kritikk og intern uenighet?
– Hvis hun synes NBK ikke har gjort jobben sin, må hun ta konsekvensen av det. Da må vi vente til neste landsmøte eller innkalle til ekstraordinært styremøte for å få en demokratisk oppslutning om at vi ikke har gjort jobben vår. Hvis Gjevjon ikke har tillit til styrets arbeid, så må hun skape politisk flertall for det, sier Rognskog. Hun påpeker at anklagene Gjevjon har rettet mot NBK er alvorlige og at de derfor må dokumenteres.

Liseth understreker at det er svært viktig med et rom for både kritikk og meningsutveksling i en demokratisk organisasjon.
– Reises kritikken, må man kunne se seg selv i speilet og spørre seg om det er noe rett i den, oppfordrer Liseth. Hun mener Rognskog i uttalelsen til Klassekampen bryter samtalen tvert av.

Gjevjon sier hun følte kritikken hun reiste mot NBK var saklig begrunnet, og at svaret i Klassekampen underbygger en «for eller imot»-holdning.
– Jeg mener dette bygger opp under inntrykket jeg har om at det er grunn til å endre debatt- og organisasjonsstrukturen i NBK. Jeg har forsøkt å starte mange debatter på dette feltet, og det virker som om man blir sett på som bråkmaker hvis man er kritisk.

Det er Rognskog uenig i.
– Her ser det ut til at det ikke skilles mellom uenighet i politikken og kritikk av NBKs fremgangsmåte. Det er to forskjellige saker. Vi har ikke på noen som helst måte utpekt noen som bråkmakere. Det er spekulasjon. Gjevjon har lov til å kritisere oss så mye hun vil. Det er ikke noe problem, forsikrer styrelederen.

Redde for konsekvenser
Ifølge Gjevjon består NBK av medlemmer som ikke tør å si hva de mener.
– De er redde for hva som skjer dersom de er uenige. Det er et alvorlig tegn på at noe er galt når medlemmene ikke tør å delta i debatter. I kunstutdannelsen lærer vi å tenke kritisk, men her er vi redde for sanksjoner – at vi ikke får utstillingsplass eller andre negative konsekvenser for kunstpraksisen. Om det er reelt vet jeg ikke, men det er det folk har sagt til meg, sier Gjevjon.

Rognskog reagerer sterkt på at medlemmer er redde for å fremme kritikk mot paraplyorganisasjonen.
– Dette er en påstand vi tar vi svært alvorlig. Det skal være stor takhøyde i NBK. Stipendkomiteen er en uavhengig del av vår organisasjonen, hvor det er tette skott mellom NBK-styret og stipendkomiteens arbeid. Jeg kan bli irritert av kritikk, men det er NBK som organisasjon og medlemmenes interesser som skal ivaretas. Da gjelder det ikke å ta politiske uenigheter og kritikk personlig, understreker hun.