Urealistisk politikk fra NBK

Av: Ingvill Henmo

Publisert:

Utgave: 2/2012

Del: 

Hvem skulle tro at en rødgrønn regjering med en kulturminister fra Ap vil avvikle Garantert minsteinntekt (GI)? Partiet som ellers er kjent for å kjempe for arbeidstakeres rettigheter, vil fjerne den mest langsiktige støtteordningen for kunstnere.

NBKs politiske kraft og evner har blitt satt på store prøver i GI-saken. Bare for få måneder siden så det ut til at organisasjonen hadde valgt å kjøre dialoglinjen. NBK var én av 20 samarbeidende organisasjoner i Kunstnernettverket, som fra 2008 gikk sammen for å forsvare og forbedre GI. Til tross for iherdig arbeid, fikk nettverket i oktober klar beskjed fra kulturminister Anniken Huitfeldt om at GI skal bort og at hun ønsket nettverkets innspill til alternative ordninger.

Kunstnernettverket tok den politiske realiteten inn over seg, tok utfordringen og arbeidet fram alternative løsninger – nettopp for å ha innflytelse på hva som skjer når GI utfases. Nettverkets forslaget om stipend til seniorer og til etablerte kunstnere vil videreføre noen av tankene bak GI. De vil kunne fungere bedre enn GI på noen områder, dårligere på andre. Stipendene er tenkt forbeholdt godt etablerte kunstnere og skal vare lengre enn vanlige arbeidsstipender. Avkortningen er fjernet og det vil stimulere til egeninntekter. Flere vil kunne få disse stipendene, og det er positivt ut fra en fordelingstanke. Men stipender kan være lettere å fjerne enn en ordning som GI, og de gir ikke mottakerne den samme langsiktigheten som GI.

Forslagene ble sendt til departementet i november i fjor. At NBK så i januar velger å bryte samarbeidet i saken, kjøre solo og gå imot forslagene de selv har vært med å arbeide fram gjennom deltakelsen i nettverket, er oppsiktsvekkende. Hos en del kunstnere har det vært en populær avgjørelse hvor NBK framstår som GIs eneste forsvarer. For andre framstår det som at NBK lar de andre organisasjonene ta støyten, framfor å selv stå i krysspresset mellom kunstnere og departementet.

Å arbeide politisk innebærer av og til å ta et tap, for å vinne noe annet. NBK går fra tap til tap i GI-saken. GI vil mest sannsynlig bli fjernet, og erstattet av andre ordninger. Det betyr at arbeidet for å skape forståelse blant politikerne for GI i de senere år ikke har lyktes. Måten NBK har gått ut av Kunstnernettverket på i denne saken bidrar til å sette nettverkets forslag, resultatet av mange års realpolitisk arbeid, i et dårlig lys i offentligheten. Det vil ta lang tid å bygge opp den tilliten som nå er brutt.

Uansett hvordan man velger å se på dette: Huitfeldt er kulturminister i en flertallsregjering, og hun vil ha bort GI. Om GI skal ha en framtid, kreves et politisk flertall i Stortinget. Per i dag har ingen politiker, verken i posisjon eller opposisjon, tatt GI-ordningen i forsvar. Dette er de politiske realitetene.