Vil lære billedkunstnere forretningsdrift

Av: Guro Waksvik

Publisert:

Utgave: 2/2012

Del: 

Pilotprosjektet «Kunst som levebrød» er utviklet for profesjonelle billedkunstnere i Rogaland. Målet er å bidra til individuell utvikling, både forretningsmessig og faglig.

– Vi presenterer et sett med muligheter og redskaper. Så er det opp til kunstnerne selv hvordan de vil bruke denne kunnskapen videre, sier prosjektleder og leder for Kultibatoren ved Ipark AS, Gry Isabel Sannes-Knutsen.
«Kunst som levebrød» er utviklet på grunnlag av innspill fra regionale aktører, blant annet Stavanger kunstmuseum, kunstskolen i Rogaland, Bildende Kunstneres Forening Rogaland, utøvende kunstnere og andre ressurspersoner. Programmet hadde oppstart i oktober i fjor og ble avsluttet i februar i år. Målgruppen er profesjonelle billedkunstnere.

Forankret hos kunstnerne
– Jeg ønsker at programmet skal ha forankring hos billedkunstnerne i regionen, og kontaktet dem for å få vite hvilke utfordringer de har. Det er noen egenskaper i feltet som ikke uten videre lar seg overføre til annen næringsvirksomhet. Pilotprosjektet er laget på grunnlag av svarene de ga meg, forteller hun.
I programmet belyses velkjente økonomiske redskaper og problemstillinger i en sammenheng som er relevant for kunstneres hverdag uten at det går på bekostning av integritet og åndsverk.
– I kunsten ligger en iboende kritikk mot det bestående og mot kommersialisering. Vi vil ufarliggjøre begrepet kommersialisering, derfor bruker vi bevisst et språk som billedkunstnerne kjenner seg igjen i. Noen er skeptiske når det snakkes om forretningsutvikling, medgir hun.
Tanken er at økt bevissthet om hvilke redskaper som kan brukes, fører til at mer tid blir frigjort til kunsten.
– Når du blir bevisst hvordan spillet fungerer, kan du velge selv, sier prosjektlederen.

Høyt kvalifiserte søkere
– Vi la vekt på at deltakerne skulle ha høy utdanning og lang erfaring. Vi fikk mange høyt kvalifiserte søkere. Av 22 fikk 10 plass, forteller hun.
I hovedsak er kurset delt i to. En del med vekt på forretningsutvikling, den andre på fagutvikling. Forretningsmessig er målet å gi deltakerne redskaper som kan bidra til å øke bevisstheten på den administrative delen av det å være billedkunstner. Fagmessig er målet å sette tema som nettverksbygging, alternative marked for billedkunst, internasjonalisering og selvutvikling på dagsorden.
Programmet kombinerer fellessamlinger og individuell veiledning. I tillegg er foredragsholderne tilgjengelige som individuelle veiledere. Veiledningen har dreid seg om alt fra rene kunstfaglige spørsmål, til hvordan en skal komme seg ut i verden. Det er ulikt hvordan hver enkelt plasserer seg i en samtidskunstkontekst.
Sannes-Knutsen mener betydningen av nettverk er blitt tydeligere for mange i løpet av programmet.
– Nettverket vi tilbyr dem er stort både internasjonalt og nasjonalt, med profesjonelle kunstnere, kuratorer og gallerister. Jeg tror nettverket er viktig for å kunne utvikle seg som billedkunstner, hevder hun.
Hun har inntrykk av at utveksling av erfaringer har vært nyttig for deltakerne.
– Regionen mangler en høyere utdanningsinstitusjon innen billedkunst. Jeg tror det fører til at vi mangler et miljø. Slik sett kan programmet bidra til å fylle et tomrom.

Ønsker å videreføre programmet
Kulturkontoret i Trondheim var først ute med et liknende pilotprosjekt. Det er nå videreutviklet til et fast nasjonalt tilbud.
– Opprinnelig hadde vi tenkt oss et samarbeid med Trondheim, men behovet for en regional forankring gjorde at vi laget vårt eget. Vi håper vi har klart å vise at det er et behov for et slikt program, både for billedkunstnere og andre i kulturfeltet.
Hun understreker at dette er et pilotprosjekt. I evalueringen vil deltakernes erfaringer og innspill vil være viktige for hvordan programmet skal utvikles videre. Målet er et nytt program i 2014. Men først må det økonomiske på plass.
– Det har vært kjempegøy, utfordrende og lærerikt. Billedkunstnere har en annen måte å drive en forretning på enn andre næringsdrivende. Vi kan ikke skille person og virksomhet, Produksjon av kunst er knyttet til den enkelte kunstner på en annen måte enn produksjon ellers i samfunnet. Kunsten er avhengig av kunstneren, slår Sannes-Knutsen fast.

God fornøyd med prosjektet
– Vi har fått mange nyttige innspill som det tar tid å fordøye og omsette til vår egen virksomhet, sier Jørund Aase Falkenberg, som deltok på programmet.
– Jeg er veldig positiv til hvordan prosjektet er utviklet, og håper det vil bli flere i årene som kommer. Jeg tror vi i kunstfeltet trenger slike opplegg, sier han.
Falkenberg er leder i Bildende Kunstneres Forening Rogaland, som har kommet med innspill i forbindelse med utformingen av pilotprosjektet.
– I tidligere opplegg har vi sett at den kunstfaglige forankringen har vært fraværende. Den nye prosjektlederen har sett dette, og har vært åpen for innspill. Det har resultert i et helt nytt program, fortsetter han.

Verktøy fra næringslivet fungerer ikke uten videre for billedkunstnere. Heftige, men nyttige diskusjoner har det blitt flere av, blant annet om profesjonaliseringsbegrepet.
– For oss er ikke det å være profesjonell nødvendigvis ensbetydende med å leve av det vi gjør. De fleste av oss er opptatt av å drive kunsten vår på en givende måte. Vi tenker mer på integritet og kvalitet, og ønsker anerkjennelse, uten nødvendigvis å bli rike eller verdenskjente. Kunst er ingen idolkonkurranse, konstaterer Falkenberg.

Bli mer bevisst
– Å tenke veldig strategisk på eget kunstnerskap kan være provoserende for noen. Jeg kjenner også jeg blir stressa når det er snakk om nettverksbygging og det å være bevisst nettverket. Jeg kommer ikke til å planlegge hvem jeg bør bli kjent med. Men jeg vet det er lurt å knytte kontakter, sier Falkenberg, og fortsetter:
– Blir vi mer bevisste, er det nyttig i seg selv. For eksempel på hvordan vi bruker tiden vår. Kan vi administrere på en annen måte for å frigjøre mer tid til kunsten, så er det bra.
Han mener han har fått mye ut av programmet, og peker spesielt på utviklingen av virksomhetsplan og budsjett.
– Jeg er blitt mer bevisst den administrative delen av kunstarbeidet. Jeg tror mange billedkunstnere tenker at utviklingen skjer litt tilfeldig, at man griper de mulighetene som byr seg underveis. Men vi kan i større grad ta styring og påvirke vår egen utvikling. Et annet tema har vært forholdet til næringslivet – et felt mange er usikre og dels skeptiske til.
– Det er bra å bli bevisst. Så kan hver enkelt velge om en tilnærming til næringslivet er bra eller ikke.

Faglige møteplasser
– Vi har fått muligheten til å gå i dybden av hverandres arbeider. Det har ført til mange gode diskusjoner. Jeg har oppdaget nye sider ved mine egne arbeider som jeg kommer til å videreutvikle, sier Ingrid Toogood.
Hun synes kurset har fungert samlende for regionens kunstnere, og er blitt kjent med kollegaene på en annen måte enn tidligere.
– Stemningen er ærlig og åpenhjertig. Slik har det ikke alltid vært. Jeg tror det vil bli mer samarbeid i tiden som kommer, og at vi vil finne faglige møteplasser. Nå vil det for eksempel være lettere for meg å få en kollega til å se på arbeidene mine.

For Toogood har den kunstfaglige delen i regi av Karolin Tampere vært verdifull. Hun har også fått med seg god individuell veiledning og rådgivning.
– Vi har møtt kunstnere, gallerister og kuratorer som har fortalt om sin virkelighet. De har presentert seg, og vist oss ulike utviklingsmodeller. Tankeprosessen er satt i gang. Nå er resten opp til oss.
Toogood har ikke hatt like stort utbytte av den forretningsmessige delen av programmet.
– Jeg har i grunnen alltid hatt gode rutiner og kontroll på det økonomiske og har lenge hatt kunst som levebrød. Både Falkenberg og Toogood håper programmet videreutvikles, og at flere kunstnere i regionen får anledning til å delta.
– Det er godt med påfyll, etter mange år alene på atelieret. Det er nesten som å sitte på skolebenken igjen, sier hun.