Krypterte meldinger

Av: Line Ulekleiv

Publisert:

Utgave: 2/2012

Del: 

En galge i full størrelse, pornobilder under en svart hinne, bannere med tvetydig retorikk og en kaotisk filmcollage som kretser rundt flyterror og storpolitikk – Juan-Pedro Fabra Guemberenas andre separatutstilling på Lautom fremstår som kryptert politisk.

Ideologisk farget visuelt materiale har helt konkret blitt modulert, manipulert og dekket til, men skinner likevel eksplisitt gjennom som en kulturell diagnose. Estetisk sett er utstillingen hakket mer trashy enn hva man er vant til å se på dette formbevisste galleriet. Samtidig demonstrerer den hvite kuben effektivt sin oppstrammende og stilistiske funksjon, som peker bortenfor en politisk retorikk. En komplettert utgave av pornobladet Hustler er limt sammen til en kroppsmasse som kun delvis er skjult av svart blekk, som et heller urent monokromt maleri. Galgen er en grunnleggende usentimental og brutal konstruksjon. Her ligger den nedre tverrplanken på gulvet og antyder slik at henrettelsen allerede er fullført. Galgen trer i disse perfeksjonerte omgivelsene samtidig fram som en skarpskåret skulptur med tydelig linjeføring. Det er i spennet mellom banale bilder, hentet rett fra medieverdens likegyldige flyt, og Guemberenas mangetydige sensur av informasjon man som betrakter kan hente mest ut av denne utstillingen.

Guemberena er basert i Berlin, men kommer fra Uruguay og denne bakgrunnen er utvilsomt meningsbærende for hans kunstpraksis. Et banner i rå jute, med påskriften THE SOUTH WILL RISE AGAIN hinter om en lummer og rasistisk sørstatsagitasjon fra Confederation-tilhengere, men kan i prinsippet også leses som en drøm om fremgang i verdens sørlige land. Et annet banner, dette mest basale og standhaftige uttrykk for demonstrativt engasjement, er påskrevet et sitat som kan spores til den amerikanske urpoeten Walt Whitman. Et diktutdrag er kjørt fram og tilbake gjennom et oversettelsesprogram som tweeker den opprinnelige formuleringen, slik at den blir noe annet og uforutsigbart. Guemberenas røffe behandling av det litterære sitatet undergraver ordenes status som autentiske og evige utsagn fra et amerikansk ikon.

Populærkulturens kommersialiserte kniving om visuell oppmerksomhet blir satt på spissen i videocollagen Noventa y tres, som umiddelbart kan minne om Johan Grimonprez’ mye sterkere flykapringscollage. Tittelen refererer til United Airlines flight 93, som dundret i bakken i Pennsylvania 11. september 2001. Sannsynligheten for tilbakeholdt informasjon fra myndighetene om det faktiske hendelsesforløpet har ført til en rekke spekulasjoner rundt realiteten av amerikansk heltemot og høydramatiske selvoppofringer, en egen moderne mytologi, om du vil. Vold som underholdning, i kjølvannet av terrorhandlinger, og en grunnleggende frykt i den vestlige kulturen blir tematiske omdreiningspunkter i Guemberenas omgang med Hollywoodfilmer og om alt det nifse som med litt fantasi kan skje i en flykropp. De korte klippene kombineres med utdrag fra tvilsomme dokudramaer om flight 93 og pornoscener i cockpit. Det er en rotete og ubehagelig sammenstilling, som synes mer enn velbrukt nå. Guemberena kaster noen aktuelle problemstillinger opp i luften, men lar her billedmaterialet helle mot noe opplagt.