Bråk om årets stipendtildelinger

Av: Guro Waksvik

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

– Jeg ønsker å få i gang en diskusjon om stipendkomiteens arbeid og praksis. Med dagens ekspansjonstendens er gjennomsiktighet påtrengende. Derfor er det viktig at komiteen kommer på banen og redegjør for sine valg og prioriteringer, sier Stana, som tidligere har vært styreleder i NBK.

Da Stana så gjennom årets liste med stipend- og GI tildelinger, stilte hun seg flere spørsmål.

– Enkelte kunstnere ble kreditert med flere stipend. Det bryter med prinsippet om å favne flest mulig. Det har aldri skjedd så mange dobbeltpremieringer som i år. Det gir noen signaler. Er det virkelig så mange dårlige kunstnere i Norge at de må dobbeltpremiere et lite utvalg? spør hun.

Det er stadig flere om beinet. NBK har bortimot 3000 medlemmer. I tillegg er det mange som ikke er organisert.

– Det er et stort mangfold i feltet, slår hun fast.

Hun undrer seg også over hvorfor komiteen velger å gi GI til kunstnere som allerede har fem-årige arbeidsstipend.

Retningslinjene bør revideres
Et av hovedkriteriene for tildeling av GI er kunstnerisk kvalitet.

– Jo vanskeligere det er å si noe om «kunstnerisk kvalitet», jo større behov er det for offentligheten å vite hvordan juryene prioriterer. I tillegg til kunstneriske kvalitative kriterier for tildeling av GI må komiteen samtidig ha en bevissthet rundt alder, kjønn, bosted og estetiske retninger. Det er en krevende jobb å være i komiteen, da de må klare å ha flere tanker i hodet samtidig, sier hun.

Stana mener det er på tide å se nærmere på stipendkomiteens retningslinjer og struktur.

– Komiteen skal sitte i et år til. Her er det åpenbart et arbeid som må gjøres i forhold til å bevisstgjøre komiteen slik at vi kan være sikre på at stipendene blir rettferdig fordelt
.
Stana var tidlig på banen med innlegg både i interne fora, på sosiale medier og i offentligheten. Debatten har ført til et bredt engasjement.
– Det er en viktig debatt. Vilkårene for kunstnere er tøffere enn noensinne, og mange trenger den offentlige støtten. Mange av oss er usikre på hvordan årets komité har tenkt. Nå håper vi de redegjør for prioriteringene sine.

Komiteen avviser kritikk
– Jeg forstår diskusjonene, og mener det er bra med debatt. Vi trenger åpenhet rundt prosessene. Det spesielle i år er at mye kan tyde på at det er siste gang GI deles ut. Jeg tror en del av årsaken til kritikken handler om utfasingen av GI, sier Jannicke Låker.

Hun er stipendjuryens ansikt utad og leder for årets komité sammen med Geir Yttervik. Det betyr ikke at de har dobbeltstemme eller mer innflytelse på komiteens arbeid enn de andre medlemmene.

– Stipend er avgjørende for mange, og det er naturlig å reagere med skuffelse og frustrasjon hvis man får avslag. Spekulasjoner og konspirasjonsteorier i kjølvannet av en tildeling er ikke nytt. Vi som sitter i komiteen er demokratisk valgt. Vi har fått tillit til å vurdere tildelingene, sier hun. Prosessen fram mot det endelige resultatet er møysommelig og tidkrevende. Blant annet går komiteen gjennom søkerne fire ganger. Retningslinjene skal følges, og tildelingene skal være rettferdige.

– Vi har hatt store diskusjoner innad. Slik vil det alltid være. Vi er stolte over arbeidet vi har gjort, og mener vi har fått et rettferdig resultat. Bredden blir ivaretatt ved at vi alle er forskjellige, sier Låker.

Behandlingen bygger på et kunstfaglig skjønn, og stipendkomiteens avgjørelser vil derfor alltid være omstridte. Komiteens ti medlemmer er kunstnere med ulike kunstneriske praksiser, ulike aldre og fra ulike deler av landet. De er valgt av medlemmer i NBK.

Oslo-dominans og inhabilitet
Årets tildelinger viser en markant Oslo-dominans. Dette er for så vidt ikke nytt. Et blikk på tidligere tildelinger viser at det er en klar trend.
– Det ligger ikke i vårt mandat å ta regionale hensyn. Vi forholder oss til retningslinjene og er pålagt å ta hensyn til kunstnerisk kvalitet og aktivitet. Eventuelle endringer i retningslinjene må i så fall diskuteres på neste årsmøte, sier Låker.

Låkers tidligere samboer ble i år tildelt GI, og flere har stilt spørsmål ved Låkers habilitet. Det er imidlertid brakt på det rene at Låker meldte fra til komiteen om dette, da det kom fram at ekssamboeren hadde søkt. Sekretær for komiteen, Gidsken Braadlie, kommenterer denne kritikken slik:

– Komiteen vurderte dette forholdet, og kom til at dette ikke gjorde henne inhabil. Medlemmet var ikke med i utvalget for garantiinntekt. Innstillingene har også blitt gjennomgått av Statens kunstnerstipend før garantiinntekten ble tildelt, sier hun.

Alle søkere har adgang til å klage til Statens kunstnerstipend. Hvis klageinstansen kommer fram til et annet resultat enn komiteens juridiske rådgiver, må saken vurderes på nytt.

Et kunstfelt i endring
Tildelingene skjer ikke bare på bakgrunn av CV, men på komiteens vurdering av kunstnerisk kvalitet. I år har flere kritisert komiteen for «utvanning » av kunstbegrepet.

– Kunst handler ikke lenger bare om skulptur, maleri og tegning. I dag har vi konseptuell og tekstbasert kunst. Video, aksjoner og eventer er også en del av feltet, og noen jobber rent politisk. Dette var gjenstand for mye diskusjon. Kunstfeltet er i endring, det gjenspeiles i årets tildelinger. Det er viktig at de kunstnere som jobber uten «materialitet» ikke blir forbigått, sier hun.

Samtidig er de tradisjonelle kunstformene ivaretatt. Låker slår fast at nesten alle av de som er tildelt midler, jobber tradisjonelt. Komiteen har også fått kritikk for å ha tildelt NBKs styreleder Hilde Rognskog garantiinntekt.

– Vi synes det er synd at tildelingen av GI til Rognskog har blitt gjenstand for kritikk. Tildelingen skjedde utelukkende på bakgrunn av det innsendte kunstneriske materialet. Slik vi ser det skal ikke fagpolitisk aktivitet utelukke muligheten til å søke stipend. Tall lansert på Kunstforums nettsider i april viser at kun tre kunstnere mellom 57 og 67 år er tildelt GI mellom 2009 og 2012.

– Da jeg gikk ut av akademiet i 1985 var alder det eneste kriteriet. Slik er det ikke i dag. GI skal ikke være en belønning for lang karriere. Alder kan bety noe, men det er den totale kunstneriske virksomheten som betyr mest, sier Geir Yttervik.

Det er også et poeng at kunstnere får midler i en periode da de trenger det mest, sier Yttervik og Låker, som frykter at den heftige debatten i media om årets stipendtildelinger kan svekke politikernes tillit til kunstfeltet. Det kan slå uheldig ut forhold til hva som vil skje med GI.

Ønsker debatt og åpenhet
Billedkunstner Natasja Askelund er overbevist om at komiteen i år, som alle år, gjør en samvittighetsfull og god jobb.

– Jeg tror ikke det er der problemet ligger. Hvert år er det mye tisking og hvisking i forbindelse med tildelingene. Vi må tørre å ta diskusjonene med hverandre, uten å bli vonbrotne. Noen blir skuffet, slik vil det alltid være, sier hun.

Askelund registrerer likevel at noen får mye og ofte, mens andre som er minst like dyktige aldri får et øre. – Hva dette skyldes, kan man jo bare spekulere på.

Hun mener vi må tørre å diskutere dette, og ønsker seg i likhet med Stana mer gjennomsiktighet og åpenhet. Når det gjelder den store overvekten av tildelinger til kunstnere bosatt i Oslo, mener hun det er problematisk.

– For oss som bor utenfor Oslo er det ikke lett å bli sett. Å trenge inn i materien, enten det handler om å stille