Oppfordrer til kunstnersolidaritet

Av: Therese Søgård

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

En atelierkrise er i ferd med å utspille seg i hovedstaden. Kunstnere må gå i seg selv og finne fram solidaritetsfølelsen, mener Lotte Konow Lund.

– Det holder på å bli en kjempekrise, sier billedkunstner Konow Lund. Selv har hun atelier på Borgen i Gamlebyen i Oslo. Om noen måneder må hun og omlag 40 andre kunstnere ut fordi bygget rives. De er ikke de eneste som mister atelierene sine. Billedkunst får stadig henvendelser fra kunstnere som er bekymret over kunstens framtid i hovedstaden.

– Byplanleggingen i Oslo fører til at kunstnerens rolle i samfunnet blir radert ut, all bygningsmasse som er rimelig og som har langvarige kontrakter, er så å si borte, sier Konow Lund.

Hun er klar på at det ikke bare er staten eller kommunen som har ansvar for kunstnernes ve og vel.

– Vi er også ansvarlige overfor hverandre – det handler om solidaritet, sier hun.

Per Hess, leder for leietakerforeningen ved Trafo kunstnerhus på Tøyen, er langt på vei enig.

– Men jeg vil ikke dra dette for langt. Det vil alltid være noen som påtar seg større byrder enn andre. Noen vil kanskje stille opp og arbeide fram den løsningen som skal til, mens andre skummer fløten og heller fokuserer på kunsten sin, sier han.

Livsvarige kontrakter
I Oslo er det mange kunstnere som har tidsubegrensede kontrakter på kommunale atelierer, noe som fører til at få nye får slippe til. Anne Olaisen ved kulturetaten i Oslo kommune anslår at omkring 85 prosent av dem som har kommunale atelierer, ikke har tidsbegrensning på leiekontraktene. Men det blir stadig færre av disse kontraktene.

Atelierene som har blitt lyst ut av kommunen etter 2003, blir leid ut over begrensede perioder slik at flere kan dele på godene. Men enn så lenge er det mange om atelierbeinet.

– Det var ikke et stort problem tidligere, da det var lett å få tak i billige atelierer med lange kontrakter. Selv har jeg betalt 2.700 kroner måneden de siste 15 årene, og det er billig i dagens marked. Situasjonen for kunstnerne har blitt en helt annen enn den var for bare ti år siden – det må alle innse, mener Konow Lund.

Men det er ikke Hess nødvendigvis enig i, selv om han også ser at det er et stort behov for atelierer i Oslo. Tøyen Trafo er et av atelierhusene hvor omkring halvparten har tidsubegrensede leiekontrakter, og Hess mener man må se på historien for å forstå hvorfor det fortsatt er slik.

– Da vi overtok bygningen for over 30 år siden inngikk vi en avtale med kommunen om selv å stå for ombyggingen, sier Hess.

De kunstnerne som deltok aktivt i byggeprosessen ble belønnet med livsvarige leiekontrakter. Ifølge Hess var den personlige innsatsen enorm. Da kommunen mange år senere ønsket å selge bygget organiserte kunstnerne seg i leietagerforeningen. Dette fikk kommunen til å snu. I tillegg vedtok bystyret at kommunen fra da av skulle stå ansvarlig for hovedstadens atelierpolitikk. Men med kommunens ansvar fulgte også nye regler

. – Vi ønsket ikke at kommunen skulle ta ifra oss arbeidsplassen vår, inkludert de investeringene vi hadde gjort i atelierene, og derfor ville vi beholde kontraktene som vi hadde fra før, forteller Hess.

Han kan se at unge kunstnere gjerne skulle hatt like regler for alle. De ser at det sitter noen med privilegier, men dette bunner ut i at man har lagt inn mye arbeidsinnsats og penger. Atelierene hadde ikke eksistert hvis vi ikke hadde vært med på å bygge dem opp og kjempe for å beholde dem.

Fremleie og lagerplass
Konow Lund mener det er altfor få kommunale atelierer til at alle kan beholde livstidskontraktene sine, men hun understreker at det kun gjelder de som ikke bruker atelieret sitt aktivt.

– Jeg er positiv til at eldre kunstnere som allerede har livstidskontrakt og bruker atelieret aktivt, skal beholde det. Det jeg snakker om, er de tilfellene der man bruker det som lager eller fremleier det. Det er helt klart ukollegialt, sier hun.

Hess, på sin side, påpeker at en viss fremleie er lov, men at kunstnerne selvsagt ikke skal tjene penger på det.

– Jeg mener at dette er noe den enkelte må rydde opp i selv, men ut fra en mer solidarisk tankegang, så bør den enkelte tenke gjennom hva de gjør, ikke bare for egen situasjon, men også for de som trenger atelierene, sier han.

Avdekker regelbrudd
I leiekontraktene heter det at kunst skal være hovedaktiviteten i rommet og at kunstneren skal bruke atelieret selv, med unntak av fremleie over en viss periode. Det er ikke alltid tilfellet. – Da vi lyste ut atelierer sist hadde vi nesten ikke hatt noen å dele ut hvis vi ikke hadde sagt opp noen av avtalene, forklarer Olaisen.

I 2010, da det ble lyst ut 27 atelierer, hadde halvparten av dem blitt sagt opp av kommunen – enten på grunn av ulovlig fremleie eller manglende bruk av lokalet.

Konow Lund mener det er ille at en kunstner kan sitte med et subsidiert atelier i mange år uten å praktisere på stedet. Da er tiden kommet for å si det fra seg, mener hun. Men det er ikke så lett å avdekke misbruk blant dem som ikke sier opp atelieret frivillig, ifølge Olaisen.

– De ulike sentrene har ulik struktur. Vi kan ikke ringe på hver dag heller, så kulturetaten er avhengig av å samarbeide med kontaktutvalgene. Vi oppfordrer alle som ikke bruker atelieret sitt, til selv å si det opp så vi slipper å bruke tid og krefter på det, sier hun.

Hess påpeker at de ved Tøyen Trafo har oppfordret folk til å si opp dersom de ikke bruker atelierene aktivt.

– Vi har jobbet for at de som har brukt atelierene sine utelukkende som lager, leverer det fra seg og lar yngre mennesker ta over. Atelierer som står tomme og overhodet ikke brukes, er det få av. Uansett er det bare et tidsspørsmål før de også blir ledige, sier han.

Olaisen sier at atelierordningen til Oslo kommune er den eneste hvor man har direkte subsidiering av lokaler, uavhengig av leietakerens inntekt.

– Hvis det blir så «billig» at man kan bruke det som et lager er det et problem for dem som kommer etter – ordningen kan falle bort hvis den misbrukes, påpeker hun, og sier at kulturetaten gjør det de kan for at regelverket ved den lukrative ordningen overholdes.