Fotografi, sted og økonomi

Av: Christine Hansen

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

Fotografen Morten Torgersrud utforsker forholdet mellom fotografi, sted, økonomi og abstraksjon i den nylig utgitte A Neutral, Flexible Structure. Boken, publisert parallelt med Torgersruds utstilling med samme navn på Hordaland kunstsenter i Bergen, viser oss interessante bilder og presenterer kompliserte ideer.

A Neutral, Flexible Structure består av 92 fotografier i sorthvitt og en tekst av David Cunningham. Publikasjonen er i beskjedent format, og fotografiene er trykket på uglanset og ubleket papir. Arbeidene er, som i tidligere prosjekter av Torgersrud, hentet fra det nord-østlige Norge. Det er likevel lite som forteller oss hvor dette er. Første del viser 41 bilder av bakken; jord, steiner og kvister. Resten av fotografiene er av menneskeskapte konstruksjoner som bygningsmaterialer, nærbilder av strømledninger og hus under bygging.

Teksten til Cunningham diskuterer Torgersruds bilder i lys av en rekke tema: ulike naturoppfatninger, det lyriske, det stedspesifikke, det lokale, marxisme, abstraksjon og økonomi. Artikkelen vier Heidegger og Christian Norberg-Scultzs stedsoppfatninger stor plass. Til forskjell fra stedsfilosofene representerer ikke Torgersruds bilder en lengsel etter et sted utenfor den kapitalistiske økonomien. Hans bilder er heller fremvisninger av den ordinære materialiteten til et samtidig kapitalistisk samfunn, argumenterer Cunningham.

Tittelen, A Neutral, Flexible Structure, knytter an til ideen om at fotografi kan sees som en analogi til penger. Fotografier er altså i likhet med penger en standardisert abstraksjon av virkeligheten. Sammenstillingen ble først gjort av vitenskapsmannen og poeten Oliver Wendell Holmes i 1859. Siden har den blitt revitalisert en rekke ganger gjennom historien, nå sist i forbindelse med den såkalte finansøkonomien der penger ikke lenger refererer til håndfaste verdier, men nettopp til antatte pengeverdier. Likeens refererer ikke fotografiet til virkelighetens verden, men i beste fall til andre bilder – blir det hevdet av postmoderne teoretikere. Penger og fotografier befinner seg dessuten i en endeløs sirkulasjon i den kapitalistiske (billed)økonomien.

Selv om jeg ser at disse tankene kan ha noe for seg når det gjelder Torgersruds bilder, så sitter jeg igjen med svært mange spørsmål på veien fra denne ideen til de konkrete fotografiene. Cunninghams tekst er i tillegg vanskelig, og til tider inneforstått fra forfatterens side.

Torgersruds fotografier er likevel relevante. Han demonstrer hvordan fotografiet kan forene nær sagt hva som helst: at strømledninger og trepinner kan ha noe felles. Det er dessuten noe fascinerende og irriterende i måten detaljene i fotografiene, papirets kvalitet og rasteret blander seg sammen. Dette gir et nesten kroppslig ubehag når en blar i boken og forsterker de klaustrofobiske utsnittene av et samtidig landskap.