Farende kunstner

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

Fotobok. Vennehyllest. Utstillingskatalog. Reiseskildring. Den nye trykksaken om og av kunstneren Ola Enstad (69) som ble sendt ut i forbindelse med vårens Enstad-utstilling på Hå Gamle Prestegård er en utradisjonell utgivelse som ikke lar seg redusere til én kategori

Den drevne formgiveren Aud Gloppen har, sammen med de mange fotografene som er involvert, bidratt til at den er blitt et visuelt appellerende og langt mer forseggjort objekt enn norske utstillingskataloger flest. Ola Enstad selv har valgt å bruke plassen på å fortelle om en reise: «Chongqing – Beijing – Hå», står det på bokens forside, og det er denne ferden både han og de nyeste av hodene som i ulike materialer har preget kunstnerskapet hans i mange år, har foretatt. «Vinteren 2005 vart eg invitert til å undervise ved skulpturavdelinga på Sichuan kunsthøgskule som ligg i Chongqing (…) No er eg attkommen og vil fortelja om reisa. Difor har eg laga denne boka», skriver Enstad på sitt konkrete vis. Denne upretensiøse og sympatiske tonen holder han boken gjennom. For øvrig preges den av Enstads sans for humor og blikk for pussigheter, enten det handler om rødvin à la Kina eller tolker som kaller seg Reagan, og enten det kommer til uttrykk i fotografier eller ord.

«Stabeisen som åpner mentale landegrenser», kaller redaktør Stig Andersen Enstad i forordet, der han dessuten skriver at «Det er definisjonen av hjemsted denne boken handler om». Etter arbeid i mange land er Enstad en erfaren reisende, og slik sett godt forberedt på møtet med «verdas snøggast veksande byområde», med offisielt innbyggertall på tolv millioner. Skolen han underviste ved, har 7000 studenter og 60 000 søkere hvert år, men det forhindrer ikke at kinesiske kunststudenter ifølge Enstad er like late som de norske. I bokens knappe tekster forteller han om mennesker han har møtt og erfaringer han har gjort i Kina, et land som er blitt fulgt med særlig interesse i kunstverdenen de siste årene. Samtidig følger boken tilblivelsen av Enstads nye hodeskulpturer, «Chongqing-mennene», både i bilder og tekst.

Ikke minst lar den en gruppe menn som står Enstad nær fortelle kort om ham og kunsten hans, på temmelig ulike måter. Påfallende er det at ingen av dem er kunsthistorikere. De mest kjente er filosofen Jon Hellesnes og forfatterne Espen Søbye og Kjartan Fløgstad. Fløgstads bidrag er et dikt som helt konkret handler om Enstads arbeid og har fått den flotte og talende tittelen «Svevet gjennom steinen».

Aller siste ord får imidlertid Enstad selv, med sine underfundige «teser om kunsten»: «Kunstnaren har ikkje god smak». «Kunst som skal bli ståande, må først reisast opp». «Ein kunstnar er ein som ikkje kan styre seg».