In what time do we live?

Av: Synnøve Vik

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

Lydgalleriet har lenge vært plassert i sjiktet av det mest interessante Bergens kunstliv har å by på. Galleriet er kjent for sine gode produksjoner, men denne utstillingen skiller seg likevel positivt ut i så måte, med to verk av henholdsvis nederlandske Paul Devens og norske Maja Urstad. Begge verkene tematiserer tid gjennom synkroniserte lydopptak.

Devens’ City Chase er et sonisk speilbilde av byen Bergen. En rekke høyttalere beveger seg på skinner innover i lokalet. Langs skinnene står en lang benk hvor publikum kan sitte, og benkens lengde åpner for mange posisjoner man kan erfare verket fra. Høyttalernes bevegelser er programmert etter Devons egne bevegelser under sykkelturer i byen. Lydopptak av omgivelsene er satt sammen som en komposisjon, og lydene og bevegelsene er deretter synkronisert. Verket gir absolutt en genuin opplevelse av Bergens lydspor, og man blir umiddelbart dratt ut i byens gater. Buekorps, veiarbeid, trekkspillmusikk, kråker, regn, biltrafikk, kirkeklokker; alt stedsspesifikt. Likevel får man en snikende følelse av at dette er et «typisk» verk laget av en kunstner som kommer til en ukjent by for å skape et kunstverk basert på noe lokalt. Verket får likevel en ny dimensjon og heves betraktelig av å bli presentert sammen med Urstads verk. Det lokal- og tidsspesifikke lydsporet blir satt opp mot en «verden der ute», og viser på den måten hvordan alt alltid er (steds- og) tidsspesifikt, og at det lokale er viktigere enn man kanskje tror.

Urstads Meanwhile, in Shanghai… består av 75 seriekoblede radioer i alle fasonger, plassert i lavt hengende rekker over gulvet. Hver radio tar inn forskjellige opptak fra radioprogrammer på en mengde ulike språk, og hvor tidspunkt og sted annonseres. Sammen med andre radiospesifikke lyder skaper dette et mykt kakofonisk lydbilde hvor alle tider på døgnet er representert. Radioene står på lavt volum, og krever at man går nært for å høre hva som sies og på hvilket språk. Urstads utgangspunkt var begrepet «Universal Tid» som ble innført ettersom raskere reisetid og bedret kommunikasjon internasjonalt ga økt behov for å koordinere tiden. Så sent som i 1884 ble Greenwich Mean Time innført over hele verden, og i 1972 overtok Universal Time Coordinated. I takt med økende globalisering og digitalisering er det i dag lett å anta at vi lever i én global tid som utstillingsteksten benevner det. Urstad lykkes i å problematisere hvordan dette både er sant og usant, da de fleste forholder seg til svært ulike virkeligheter og hverdager avhengig av hvor i verden man bor.

Det siste året har vi sett en rekke eksempler på at spørsmål knyttet til hvilken tid vi lever i, i ordets mange betydninger, har opptatt kunstnere og samfunnet for øvrig, fra Occupy-bevegelsens kritiske bakteppe til Office for Contemporary Art sin forelesningsserie State of Things. Utstillingen «Urstad/ Devens» vises i samarbeid med samtidsmusikkfestivalen Borealis, som i år har tema «Protest» og dermed føyer seg inn i denne rekken. Urstad og Devens gir et konkret bidrag til diskusjonen, og utstillingen evner å gi et nyansert tidsbilde.