Ett verk: Kunstnerduoen Krankentransport

Av: Rasmus Hungnes

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

Kunstnerduoen Krankentransport, som består av Veronica Rebecca Johansen og Hedvig Thorkildsen, stiller ut på Salongen i Bergen 10.-13. mai. Billedkunst har bedt dem om å fortelle om et kunstverk som har vært toneangivende for dem. De valgte Genesis P-Orridge. Hvorfor det, mon tro?

– Da vi begynte å jobbe sammen, fant vi ut at det ikke fungerte å kombinere våre respektive arbeider i en utstilling. Selv om vi har masse felles tanker, passer ikke det visuelle sammen. Så vi lagde en hybrid.

– Utfordringen var: Hvordan kan vi forenes, og produsere noe som ikke kunne vært hvis det ikke var for en av oss? Når vi begynte å jobbe, oppstod en tredjepart. Derfor er Genesis P-Orridge relevant. Han er en hybrid, et kunstverk i seg selv. Han opererer seg, transformerer seg til noe nytt, som består av deler av både ham og konen hans. De begynte å ta plastiske operasjoner for å likne på hverandre, for å skape en tredje skikkelse. De brukte like sko, like klær, lik hårfrisyre, lik sminke. Målet var at de skulle bli helt like. De var både sitt eget opphav og sitt eget avkom. Konen døde i 2007, mens P-Orridge har fortsatt prosjektet, som ikke handler om å definere ulikheter, men å skape likheter.

– I dyre- og planteverden er hybrider ofte sterile, for å beskytte arten. Hybriden P-Orridge kan heller ikke formere seg og skape et avkom, for det han er, er ikke linket til arvematerialet. Krankentransport kan heller ikke parres med en annen kunstnerduo. Krankentransport «arver» elementer fra oss begge, men er i seg selv steril.

– P-Orridge har splittet penis, så det er en tosomhet der også. Den er splittet på midten, slik at én blir til to. Dualiteten gjennomsyrer alt: P-Orridge og konen ville ikke vært det de ble uten hverandre, og slik er det med oss også. Ingen av oss ville kunne laget det vi lager med en hvilken som helst annen samarbeidspartner, det består av essensielle ting fra begges kunstnerskap. Min dybde, og min hastighet, som Tommy Olsson sa, sier kunstnerduoen.

– Genesis P-Orridge og konen hadde riktignok et definert mål for prosjektet sitt, det har ikke vi. Vi jobber intuitivt, og avgjørelser blir tatt fort. Ikke noe snikk-snakk eller kjedelige, langdryge diskusjoner. Ikke før verkene er ferdigstilte.

– Er det andre aspekter ved Genesis P-Orridges kunstnerskap som inspirerer dere, eller har likhetstrekk med deres arbeidsform?

– Han har jobbet mye med cut-up-teknikk, som William S. Burroughs definerte med sin cut-uppoesi. Vi bruker denne fragmenteringstankegangen i forhold til både lyden, bildet og teksten i arbeidene våre, men det er ikke tilfeldig på den måten at vi trekker elementene opp fra en hatt og så setter dem sammen. Vi må hele tiden jobbe med ører og øyne for å få det til å fungere. For eksempel er både lyden og teksten i verket vi har inne i Saunaen sakset fra 80-tallsartisten Dead Or Alives You Spin Me Round – som også har transformert sin egen kropp via plastisk kirurgi, for å se mest mulig androgyn ut. Men han er ikke særlig pen.

– Er Genesis P-Orridge vakker?

– Ja, sier kunstnerduoen, samtidig som den sier nei.