Kuratoren: Dag Erik Elgin

Av: Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa

Publisert:

Utgave: 3/2012

Del: 

Dag Erik Elgin er aktuell som kurator for gruppeutstillingen «A Matter of Words» hos galleriet OSL Contemporary i Oslo. Utstillingen presenterer et bredt historisk og internasjonalt spenn av arbeider. Elgin påpeker imidlertid at det først og fremst er kunstner han er.

– Hvor trekker du grensen mellom kurator- og kunstnerrollen?
– Kuratering er et format jeg er interessert i som kunstner. Kurator- og kunstnerrollen er ikke absolutte størrelser for meg, men handler om hva du vil fortelle. Dette kan du gjøre i din egen produksjon, men også gjennom å sette den i dialog med det du er interessert i. Det å trekke inn andre kunstneres arbeider er en måte å jobbe med egen produksjon på. OSL Contemporary oppmuntrer til denne type arbeidsform – noe jeg synes er verdifullt.

– Fortell litt om bakgrunnen for prosjektet?
– I 2004 arbeidet jeg tett med Rémy Zaugg, en sveitsisk kunstner som hovedsakelig jobbet med tekstbilder. En av problemstillingene var å oversette tekstene i hans malerier, og jeg ble konfrontert med spørsmål som gjaldt ordenes dimensjon og plassering på en flate i forhold til hans idé om tekst som bilde. Denne spenningen mellom ord og bilde har jeg også undersøkt i mitt eget arbeid. Som kurator får jeg nå anledning til å sette denne tematikken inn i et historisk perspektiv der jeg trekker inn referanser fra kunst og litteratur. Verk av Albrecht Dürer, A K Dolven, Felix Gonzalez-Torres og Christopher Wool, Ed Ruscha, Kristian Skylstad, On Kawara, Rémy Zaugg, Vibeke Tandberg, Hannah Mjølsnes og meg selv er med i utstillingen.

– Hvordan tenker du deg forholdet mellom språk og visualitet i utstillingen?
– Ordet matter i tittelen har en dobbel betydning som indikerer at det handler om ord, men også om ordenes fysiske beskaffenhet – og det er den dualiteten jeg er opptatt av: «matter as theme, matter as substance». Utstillingen viser til flere måter å jobbe med tekst på som et diskursivt og visuelt uttrykk. Mens de fleste kunstnerne som er representert i utstillingen arbeider med denne tematikken gjennom todimensjonale arbeider, som for eksempel Vibeke Tandberg med sine collager av avisutklipp, viser Hannah Mjølsnes hvordan de samme undersøkelsene kan uttrykkes gjennom intervensjon. Det er vesentlig å understreke at alle arbeidene handler om matter – altså det fysiske skiftet fra tekst til bilde.

– Du lager ofte kunst som går i eksplisitt dialog med modernismen. Går det igjen i utstillingen?
– Jeg er veldig opptatt av å finne ut hva modernismen egentlig er for noe. I mitt eget arbeid har jeg blant annet interessert meg for Kazimir Malevich. Vi blir fortalt at hans gjerne mest kjente verk, Det sorte kvadrat, utgjør et nullpunkt som fjerner alt som har med fortelling eller figurasjon å gjøre fra kunsten. Malevich sa imidlertid selv at verket snarere kan sammenlignes med en tekstside der så mange tekster er lagt oppå hverandre at den til slutt blir svart – noe som peker i motsatt retning av hva dette bildet har blitt oppfattet som. Han kalte det en «architext» – altså en arkitektonisk tekst som kan forstås som en slags skyskraper av tekster. Det Malevich egentlig gjorde var å innlemme alle fortellinger i et billedrom – som en total figurasjon. I utstillingen belyses denne problematikken gjennom ulike historiske posisjoner som maleri, collage, performance og bøker. Et eksempel er Laurence Sternes roman Tristram Shandy, der forfatteren har satt inn en svart side i tekstens sted der hovedfiguren Yorrick dør. Et slikt grep peker mot Malevich, men også tilbake til Dürers Melancholia fra 1514.