Innertier for Marta Kuzma og norsk billedkunst

Av: Ingvill Henmo

Publisert:

Utgave: 4/2012

Del: 

Uansett hva man måtte mene om Marta Kuzmas måte å drive OCA på; dette kan hun. Å få så mange norske kunstnere med i dOCUMENTA (13) som i år, er en bragd.

I utstillingens 57-årige historie har få norske kunstnere deltatt tidligere: Rolf Nesch i 1955, Anna-Eva Bergman i 1959, Edvard Munch i 1964, Olav Christopher Jenssen i 1992 og Wenche Mühleisen i et tilgrensende program i 1982. Den norske deltakelsen er derfor overraskende bred i år: Hannah Ryggens billedtepper har fått en prominent plass i rotunden i andre etasje i Fridericianum, ett av de mest sentrale byggene, og Arne Nordheims Vevnad ble fremført her hele den første uken. Toril Johannessen viser en installasjon i et eget rom i Ottoneum. Aase Texmon Ryghs skulpturer troner i inngangspartiet samme sted og møter alle som tar turen inn. Matias Faldbakken viser Untitled (Book Sculpture) både i ungdoms- og sentralbiblioteket. I tillegg deltar flere andre norske bidragsytere i seminarer og happenings under utstillingen, blant dem Sidsel Tolaas (les kritikk av utstillingen side 50).

Documenta ble besøkt av 750 000 i 2007, og i år er det ventet enda flere. Å stille ut her betyr derfor en stor synliggjøring for en kunstner. Når Kuzma, gjennom sin sentrale posisjon i staben til kurator Carolyn Christov-Bakargiev har promotert norsk kunst fram til deltakelse, er det et kjærkomment løft for norsk billedkunst. OCAs hovedoppgave er, slik det står i statuttene, å øke og profesjonalisere norsk deltakelse i internasjonalt samarbeid på billedkunstområdet. Dette skal skje blant annet ved å sørge for norsk deltakelse på viktige biennaler. Nå har Kuzma gjort nettopp dette – og det på en måte det vil være vanskelig å gjøre henne etter.

Marta Kuzma og OCA har i løpet av de siste årene høstet mye kritikk, som har blitt dekket av en rekke medier, blant annet Billedkunst. I den ferske stortingsmeldingen om visuell kunst har departementet merket seg kritikken, og referer den slik: OCA har for smalt nedslagsfelt, det knytter seg til et bestemt miljø i samtidskunsten og har for mange egenproduksjoner. Det går ut over støtten til norske kunstnere i utlandet. De samarbeider for lite med andre norske kunstinstitusjoner.

Det står videre at departementet er seg bevisst disse signalene, men nyanserer og imøtegår deler av kritikken. Det er viktig at OCA har kunstfaglig frihet, står det. Meldingen foreslår som tiltak at budsjettet til OCAs internasjonale formidlingsvirksomhet skal styrkes. Med årets norske deltakelse i dOCUMENTA har Marta Kuzma lagt inn en solid søknad for at så skal skje.