Måtte dra Skien Kunstforening for retten

Av: Gry Hartvigsen

Publisert:

Utgave: 4/2012

Del: 

Billedkunstner Eva Kurseth Imer fikk delvis medhold i rettssaken mot Skien Kunstforening, men mener hun kunne fått hele kravet om hun ikke hadde vært naiv.

I 2009 hadde Imer en omfattende utstilling hos Skien kunstforening med monumentale verk, og i løpet av utstillingstiden fikk tre av kunstverkene vesentlig skade. I forkant av utstillingen ble det underskrevet en standardkontrakt hvor Skien kunstforening er ansvarlig for forsikring, men den sier ingenting om pris. Ifølge Kurseth Imer ble prisene fastsatt i samarbeid med intendanten ved Skien kunstforening, noe intendanten benektet i rettssalen. Det var ikke vakthold i utstillingslokalene da ramponeringen skjedde, noe som antakelig forårsaket at forsikringsselskapet ikke ville dekke skadene. Skien Kunstforening la saken fram for Forliksrådet, men summen var så høy at det ikke kunne dømme i saken. Kurseth Imer ønsket ikke å inngå forlik. Kunstforeningen ville at bildene skulle restaureres, men konservator Johannes Røed uttalte at dette ikke kunne gjennomføres uten at verkene endret karakter. Dette godtok ikke billedkunstneren og gikk til rettssak mot kunstforeningen i håp om å få erstatning.

– Dette har vært en lang og krevende prosess, og rent prinsipielt er jeg ikke fornøyd med å sitte igjen med halvparten av mitt opprinnelige krav på 170 000 kroner. Men jeg ønsker ikke å gå videre med dette siden det har vært en stor påkjenning, sier Kurseth Imer til Billedkunst.

Det ble i påsken klart at billedkunstneren er tilkjent 85 000 kroner, men må dele saksomkostninger med Skien Kunstforening og betale utgifter til advokat. Hun mener samarbeidet med kunstforeningen har vært en dyrekjøpt erfaring.

Til sak mot egen prisliste
– Jeg har vært naiv. Skien Kunstforening og jeg har gjennom hele prosessen forholdt oss til prislisten, men i retten brukte deres advokat tiden på å bygge sak mot meg som kunstner og så tvil rundt min kommersielle verdi. De ville vise at jeg ikke er kommersiell og dermed ikke har krav på prisene, som vi sammen kom frem til. Når intendanten i tillegg i retten nekter for de faktiske forhold og sier at det er jeg som har laget prislisten alene, og at hun ikke hadde mandat til å sette priser, så burde jeg ha forberedt meg annerledes, sier Kurseth Imer. Hun synes det er påfallende at Skien Kunstforening gir publikum en prisliste og i neste omgang går til sak mot sine egne priser. Det kravet de har framholdt forsikringsselskapet er, formoder hun, med utgangspunkt i de faktiske prisene.

– Det er spesielt å skulle selge min kunst til en angitt pris for så å kommunisere at verkene ikke er verdt denne prisen, fortsetter billedkunstneren.

Ikke kunstforeningens ansvar
Nåværende styreleder ved Skien Kunstforening, Eva Ulvin, stiller seg undrende til at Kurseth Imer er overrasket.

– Saken gjaldt erstatning for bilder som ble utsatt for hærverk, noe som medfører at erstatningskravet må beregnes, og det har vært et sentralt tema hvilken verdi som da skal legges til grunn. Det var her uenigheten lå, sier hun.

– Men siden kunstforeningen var ansvarlig for forsikring i løpet av utstillingstiden, må vel også foreningen ha godkjent prislisten?

– Skien Kunstforening godkjenner ingen prislister. Det er alltid kunstnerne selv som kommer med pris, men vår intendant kan gi opplysninger om hvilke prisnivå som ligger her i Grenlandsområdet og de erfaringer vi har fra våre utstillinger. Det er kun kunstneren som bestemmer pris.

– Kurseth Imer sier at denne saken beviser at publikum ikke kan stole på prisene kunstforeningen setter – siden man senere går til sak for å bevise at verdien egentlig er lavere. Hva sier du til det?

– Jeg er ikke kjent med at noen kunstforeninger som selger kunst kan gi noen garanti for den prisen som er satt på et kunstverk. Våre utstillere er valgt ut basert på de kriterier som er satt i våre vedtekter og anbefalinger fra vårt kunstneriske råd. Retten slår også fast at det ikke kan legges til grunn at prisen i prislisten er bildenes verdi, men at det er kunstnerens egen risiko om bildene er priset riktig og om det vil bli salg av bildene. Det må en egen verdivurdering til av bildene dersom kunstneren skal ha rett pris, og dette må kunstneren selv stå for. Dommen viser til at det publikum er villig til å betale for kunsten, er et sentralt moment i verdien av et kunstverk, sier Ulvin.