Visuell kunst blir kulturrådets førsteprioritet

Av: Therese Søgård

Publisert:

Utgave: 4/2012

Del: 

Gjennom flere tiår har billedkunstfeltet mottatt betydelig lavere tildelinger enn andre fagfelt i norsk kulturliv. – Nå er dette i ferd med å snu, sier rådsmedlem Solveig Øvstebø.

Kulturrådet har satt visuell kunst øverst på prioriteringslisten i neste års søknad til kulturdepartementet. Det er i dag store forskjeller på tildelingene mellom de ulike feltene i rådet, hvor musikk, scenekunst og litteratur har vunnet stort terreng, mens billedkunstfeltet har blitt hengende etter.

– Det er ingen kvalitativ eller kvantitativ grunn til at visuell kunst skal ligge under de andre kulturfeltene. Avslagsprosenten er stor og tildelingene er små, sier Øvstebø til Billedkunst.

– Det er ikke slik at det visuelle feltet stadig får redusert rammene, men problemet har vært at rammene for det visuelle feltet ikke har økt i takt med de andre kunstfeltene, sier Birgit Bærø, seksjonsleder for visuell kunst i kulturrådet.

Holdningsendring
Tildelingene til de fire kulturfeltene blir gjort både over kulturbudsjettet og kulturfondet. Kulturrådet som forvalter fondet, søker departementet om midler på lik linje med andre. – Kulturrådet har nå en felles oppfatning om at det visuelle feltet må løftes slik at man på sikt kan gjøre noe med de store forskjellene som eksisterer i dag. Det er mulig vi nå ser en strukturell holdningsendring som kan komme feltet til gode, sier Øvstebø som til daglig er direktør ved Bergen Kunsthall.

En økning i tildelingen til kulturfondet vil dermed kunne komme til å løfte billedkunstfeltet. Kulturpolitisk er dette også et riktig år å satse på visuell kunst, tror hun – særlig på grunn av stortingsmeldingen om visuell kunst som nettopp ble lagt frem.

– Vi ser et fokus som vi ikke har sett tidligere, og som jeg håper vil få økonomiske konsekvenser for et felt som har store finansielle utfordringer, sier Øvstebø. Hun håper forskjellen i de ulike feltene blir mindre.

Tallenes tale
Øvstebø sier administrasjonen og billedkunstutvalget i Norsk kulturråd nå legger et strukturelt grunnlag for et løft for det visuelle kunstfeltet i Norge. Selv har hun informert rådet om aktiviteten innad i billedkunstfeltet, og presentert ulike retninger og tendenser slik at det har kommet tydelig fram at det er et sterkt behov for økt økonomisk satsning.

– Mye av utfordringene handler også om at det visuelle feltet er så stort og mangefasettert at det fra utsiden er vanskelig å se det som en enhet, sier hun. Men i stedet for å presentere feltet som uhåndterbart, er det viktig å se på det faglige mangfoldet som en positiv karakteristikk, mener hun.

Øvstebø forteller at man nå har lyktes i å peke på disse momentene, og at det nå er en felles enighet og en vilje til å løfte feltet.

– Hva har fått Norsk kulturråd til å satse på visuell kunst nå?

– Medlemmene i rådet har lenge sett de økonomiske forskjellene, men nå er de også blitt oppmerksomme på at tallene ikke står i forhold til hvordan feltet ser ut. De har sett at feltet har vokst faglig og at det har skjedd mye de siste årene. Nå ser vi en internasjonalisering, en profesjonalisering og en mye større aktivitet.

– Hva tror du er grunnen til at visuell kunst er blitt så underprioritert sammenliknet med de andre feltene?

– Andre har vært flinke til å gå sammen og kjempe for en felles sak. Kanskje har aktører i billedkunstfeltet knivet om de samme midlene i stedet for å stå sammen og se det store kulturpolitiske bildet, sier Øvstebø.