Ett verk - Ane Hjort Guttu velger

Av: Nina Schjønsby

Publisert:

Utgave: 4/2012

Del: 

Ane Hjort Guttu, aktuell med utstillingen «De rike bør bli enda rikere» på Kunsthall Oslo, velger verk.

– Hvorfor velger du Frozen Assets (1931) av Diego Rivera?

– Frozen Assets handler om arkitekturens kobling til økonomi og ideologi. Samtidig som Rivera var fascinert av skyskrapernes monumentalitet, viser han at det er klare sosiale og økonomiske grunner til at byen blir som den blir – byggetempoet er avhengig av en tilgjengelig og fleksibel arbeiderklasse, mens byggehøyden er betinget av eiendomsforholdene på Manhattan. Han setter byutviklingen i sammenheng med klasseforskjeller og levestandard på en svært direkte måte, og det er kanskje denne direktheten jeg synes er inspirerende. I Riveras bilde kan vi nesten tenke oss at mengden av fattige løsarbeidere ligger under jorda, klare til å tas fram når det er bruk for dem. På verdensbasis kan man fremdeles godt se det slik.

– På hvilken måte er verket aktuelt for deg?

– Den kommende utstillingen min på Kunsthall Oslo i Bjørvika handler om lys og mørke. Her ser jeg på tilgangen til sollys og hvordan de privilegerte ikke bare kjøper eiendom, men også sol, lys og utsikt. Glitteret i havet og solrefleksene på veggen – alle disse tingene som vi i utgangspunktet tenker er tilgjengelige for alle, kan i siste instans omsettes. Prisene på boliger i Bjørvika er høyere jo mer sol som kommer inn i leilighetene. Når vi samtidig vet at rimeligere boliger andre steder i Oslo nå kan oppføres uten noen krav til lysforhold, har man godtatt en situasjon hvor fattigfolks barn får mindre sol enn rikes.
– I utstillingen viser jeg en film der én passasje er viet nettopp Riveras Frozen Assets, mens sluttsekvensen viser en heisscene fra Ayn Rands roman The Fountainhead (1943); en kvinne som tar heisen opp til toppen av Manhattans høyeste bygning. Det er en slags motsats til Rivera, byen sett ovenfra.

– Vil du trekke frem andre verk som berører denne tematikken?

– Ja, en del av utstillingen er et kuratert utvalg av den franske grafikeren Gustave Dorés illustrasjoner til reiseskildringen London – A Pilgrimage fra 1882. Her har jeg særlig sett på hvordan han knytter fattigdom til mørke – trange gater og overbefolkning. Doré viser her en sosial bevissthet som ikke avspeiles i hans øvrige arbeider. Utstillingstittelen «De rike bør bli enda rikere» er et forsøk på å kommentere en uuttalt politisk grunntanke. Den kapitalistiske logikken legger – igjen og igjen – opp til at de rike blir rikere. Dermed må man få forutsette at dette er en ønsket utvikling, i Bjørvika så vel som i det internasjonale finansmarkedet. Og de blir ikke bare rikere på materielle goder, men også på skjønnhet.