Tegning som ytring, avsporing og fortrengning

Av: Hans Thorsen

Publisert:

Utgave: 4/2012

Del: 

Årets tegnebiennale var en fin utstilling. Fordelt på tre ulike visningssteder i kvadraturen i Oslo, med geografisk nærhet til hverandre, viste utstillingen mange spennende tilnærminger til tegning i et utvidet felt, og som potensielt meningsbærende. Ikke minst fungerte samtlige videoarbeider godt i sammenhengen.

Samtidig, når helheten skal oppsummeres, må det sies at jeg opplevde utstillingen som noe upresis. Temaer og meninger spriket i mange retninger, og ble kommunisert i spennet mellom det politisk overtydelige til det helt abstrakte. Arbeider som Ali Hosseinis Obama og Midtøsten eller Yngve Nesheims serie med tegninger av pleietrengende eldre, pekte direkte på gjenkjennelige politiske problemstillinger, mens for eksempel arbeidene til Roar Werner Eriksen syntes å handle om tegningens verdi som noe ordløst og prosessorientert, uten at dette var umiddelbart tilgjengelig. Utvalget av arbeider kunne med hell ha vært spisset.
Som tittelen på denne kritikken antyder (hentet fra Wenche Gulbransens verk: Avsporing og fortrengning), følte undertegnede at en del interessante ytringer ble avsporet av nye visuelle inntrykk, og deretter fortrengt inn i glemselens ubarmhjertige utydelighet. Gulbransens arbeid kan sies å gå inn i kjernen av dette: Hvordan vi opplever, ikke bare kunsten, men verden i sin helhet, som en serie av inntrykk som stadig fortrenger hverandre. Slik ble hennes ytring, bestående av en papircollage hvor svarte bokstaver på en brun bakgrunn dannet ordene avsporing og fortrengning, men hvor bokstavene delvis dekket hverandre og ga en følelse av oppløsning, stående igjen som en motsigelse av ordenes egen påstand. Verket ble, gjennom sitt treffende bilde på tankens kontinuerlige oppløsning, værende.
Blant arbeidene som treffer bør også nevnes Linda Sofie Hernes sin lille tegning med tittelen Tømming. Denne viste en røykende og ellers noe rufsete mann på vei vekk fra en klesbutikk, hvor et skilt med teksten «TØMMING OPPTIL 70 %» sees i bakgrunnen. Blant alle utstillingens bidrag var det dette som festet seg aller mest, og jeg kan med letthet se den for mitt indre øye. Mannen bærer en bylt klær under armen og har et litt mistenksomt blikk. Det er som om han, i salgets kaos av kjøpegale mennesker, har blitt utsatt for et overgrep, utført av kapitalismens nådeløse konkurranse på et banalt hverdagsnivå. Tegningen pekte sånn sett både innover mot individet og utover mot dettes forhold til systemet rundt seg, og den ga et poetisk og treffende bilde på livets utmattende jag etter det gode kjøpet. Til slutt skal sies at også andre gode arbeider kunne vært nevnt, men konkurransen blant ytringene er unektelig hard. Noen lever videre hos meg, og noen huskes av andre.