Fjerner stipend til de eldre

Av: Ingvill Henmo

Publisert:

Utgave: 5/2012

Del: 

I 1963 ble statens stipend for eldre fortjente innført. Nå utfaser kulturdepartementet (KUD) stipendet. Ingen nye vil få glede av de 20 000 kronene i året.

Hvorfor skjer dette nå? KUD er inne i en omlegging av stipendordningene for å tilpasse dem dagens behov, og har ambisiøse mål som dette stipendet ikke passer inn i: –Vi mener det er viktigere å legge til rette for at kunstnere kan leve av virksomheten sin på en slik måte at de også kan opparbeide seg pensjonspoeng, opplyser statssekretær i Kulturdepartementet, Kjersti Stenseng, til Billedkunst. Det er en god intensjon, men å fjerne stipendet for eldre fortjente før dette målet er innfridd, er forhastet. Og hvorfor legge ned et stipend som retter seg mot en av de mer utsatte gruppene i samfunnet – eldre som har stått i kunstneryrket gjennom et langt liv, med all den usikkerhet og risiko som det innebærer?

Hvis billedkunstnere var som andre yrkesgrupper, ville dette lille stipendet hatt minimal økonomisk betydning. Da hadde lønn gjennom et langt liv, oppsparte midler og pensjonspoeng gitt en grei inntekt også på eldre dager. Men billedkunstnerne er en yrkesgruppe hvor «the winner takes it all» – noen få tjener svært godt, og flertallet har lav inntekt fra kunstnerisk arbeid. Levekårsundersøkelsen fra 2010 viste da også at de visuelle kunstnerne ligger på inntektsbunnen blant kunstnerne. Mange billedkunstnere blir minstepensjonister, og da er stipendet for eldre fortjente utvilsomt en viktig ordning.

Om KUDs omlegging av stipendpolitikken gjør kunstnerne bedre i stand til å tjene penger selv, så er jo intet bedre enn det. Men mye gjenstår: Garantert minsteinntekt fases ut og vil bli erstattet av stipend for etablerte kunstnere og for seniorkunstnere – men retningslinjene for disse er ikke klare, og de vil etter alt å dømme ikke bli delt ut i kommende stipendbehandling. I stortingsmeldingen om det visuelle kunstfeltet er nye forslag som vil bedre kunstnernes inntektsmuligheter foreslått, som bedre og flere vederlag og honorarer ved utstillinger. Men hvilke av forslagene som faktisk blir realisert, er fortsatt åpent.

Uansett vil det alltid være kunstnere som likevel ikke tjener tilstrekkelig til å få en bra inntekt når de er gamle. Fattige kunstnere kan være svært gode kunstnere; fravær av kommersiell suksess er som kjent ikke ensbetydende med dårlig kvalitet på kunsten. For denne gruppen av kunstnere er nedleggelsen av stipendet en stygt innhogg.
Med utfasingen av stipend for eldre fortjente, har kunstnerne mistet en viktig tilleggsordning som gir mottakerne en kjærkommen ekstrainntekt. Ingen av de nye statlige ordningene er målrettet mot den gruppen av kunstnere som nå mister sitt stipend: eldre, også inn i pensjonsalderen. De visuelle kunstnernes organisasjoner er overkjørt i denne saken. KUD har ennå ikke utredet pensjons- og trygdevilkårene til kunstnerne. Kan KUD sette på bremsene, midt i sin endringsiver?