Dekan i tilpasningens tid

Av: Arne Skaug Olsen

Publisert:

Utgave: 5/2012

Del: 

Jeremy Welsh er nylig tilsatt som dekan for den nye kunstavdelingen ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB).

– For det første, gratulerer med ny jobb! Hva er din faglige visjon som ny dekan for kunstavdelingen ved KHiB?
– Mitt ønske er å være en ganske hands-on dekan, jeg har ikke tenkt å sitte på kontoret og isolere meg. Jeg ønsker å være synlig og til stede så mye som mulig gjennom diskusjoner og ved å vandre rundt på atelierene og se hva studentene holder på med. Det har vært en økende byråkratisering av kunstutdannelsene med en ledelsesfilosofi overført fra andre virkeligheter som har lite med vår hverdag å gjøre. Vi må alltid insistere på at dette er en kunsthøyskole som driver med kultur, og at vi er avhengig av diskusjon og engasjement. Vi må sørge for å ikke miste de kvalitetene vi har jobbet lenge for å opprette.

Ny struktur

– En av de største oppgavene du tar fatt på nå i høst, er innføringen av en ny struktur for kunstavdelingen. Hva består endringene i?
– Kunstavdelingen ved KHiB har tidligere vært delt inn i to avdelinger, Kunstakademiet og avdeling for Spesialisert kunst som har bestått av fagområdene fotografi, tekstil, keramikk, tekstil og grafikk. I den nye avdelingsstrukturen tas alle de 45 studentene i bachelorprogrammet inn til én avdeling. Vi håper dette fører til at de nye studentene skal oppleve at veggene rundt de ulike fagområdene- og tradisjonene blir litt mer gjennomtrengelige, slik at de lettere kan navigere innenfor det faglige landskapet KHiB utgjør. Det skal gi studenten større muligheter til å skape sin egen kombinasjon av de ulike praksisene innenfor KHiB. Samtidig ønsker vi å opprettholde muligheten for å konsentrere seg innenfor ett område hvis de har en velformulert forståelse for hva de ønsker å spesialisere seg i. Vi ønsker at dette skal skje innenfor et fellesskap slik at alle kommer inn i en felles diskusjon om hva en kunstpraksis kan være i dag.

Fleksibelt system


– Du er jo opptatt av den daglige faglige samtalen på skolen, hvordan skal dette tas vare på i den nye avdelingsstrukturen når dere får større studentgrupper og ikke lenger har mindre klasser på hvert årstrinn? – For det første samler vi alle de nye BA-studentene under ett tak.
Studentene skal inngå i veiledningsgrupper som ledes av de forskjellige professorene og de andre faglige ansatte. Sammensetningen av disse gruppene gjøres hovedsakelig på bakgrunn av studentenes interesser. Vi ønsker også å videreføre at studentene har én hovedveileder som følger dem gjennom hele studieløpet, samtidig som vi innfører en ny praksis hvor studentene har en biveileder som helst har et annet faglig ståsted. Vi ønsker å utvikle et system som er mer fleksibelt med hensyn til de ulike veiledningssituasjonene, nettopp fordi vi ikke ønsker en streng inndeling i årstrinn.
– Vi ønsker også mer kontakt mellom studentene på bachelor- og masternivå for å eksponere bachelorstudentene for en diskusjon på et mer utviklet refleksjonsnivå. De første to årene vil det være en glidende overgang til den nye strukturen. De studentene som startet studiet under det game bachelorprogrammet, har rett til å fullføre den utdanningen de ble tatt opp til, men samtidig får de også frihet til å velge mer hvordan de vil gjøre det.

Tilpasning og egenart

– KHiB har vært i kontinuerlig forandring siden starten i 1996. Har behovet for forandring kommet innenfra, eller er det utdanningspolitisk utvikling som stiller nye krav til kunstutdanningene?
– Reglementet for høyere utdanning er bedre tilpasset akademisk og vitenskapelig utdanning enn kunstog designutdanning. Det har vært en komplisert prosess å finne ut hvordan vi på den ene siden kan ha et troverdig system som svarer på kravene fra departementet, og samtidig opprettholde pedagogisk og kunstnerisk integritet.
– En del av justeringene er ting vi på lik linje med alle universiteter og høyskoler har vært tvunget til å gjennomføre. Det handler blant annet om å dokumentere læringsutbytte og målbarhet i studieplanen.
– Utfordringen har vært å tilpasse oss de nye kravene fra departementet og gjøre det på en måte som ikke resulterer i mer byråkrati og detaljstyring av hva studentene jobber med. Vi har ønsket å opprettholde fokus på at studentens egen kunstneriske utvikling står i sentrum, og ikke bare produsere A4-studenter som krysser av for ting de har gjennomført for å opptjene studiepoeng.