Demokratiske utfordringer

Av: Hilde Rognskog

Publisert:

Utgave: 5/2012

Del: 

Norske Billedkunstnere har tidligere i skriv til grunnorganisasjonene påpekt at det nå er andre politiske vinder i departementet, fordret av signalene fra sittende kulturminister.

Norske Billedkunstnere har tidligere i skriv til grunnorganisasjonene påpekt at det nå er andre politiske vinder i departementet, fordret av signalene fra sittende kulturminister. Vi har gjentatte ganger sett at satsningen dreier seg om økt markedstilpasning, kunst og næringsliv, samt signalbygg. Nå sist et oppslag i Dagbladet 22. august, der det står at det nå skal satses på internasjonale, kunstneriske superstjerner. Som representant for billedkunstfeltet trekker Anniken Huitfeldt frem avdøde Edvard Munch.

På den andre siden har kulturministeren systematisk omgjort ordninger som angår billedkunstnernes stipender, og dermed også svekket grunnlaget for billedkunstproduksjonen i Norge. Imidlertid har vi forsøkt å være i dialog med politisk ledelse og embetsverk. I de siste to årene har vi i sterke ordelag, innspill og høringsuttalelser, påpekt problemer ved fjerning av stipend for nyetablerte kunstnere og garantinntektene, og vi har forklart hvordan det økonomiske handlingsrommet for våre medlemmer fungerer.

Tre uker før årets stipendtildelinger skal utlyses står vi overfor en situasjon hvor veldig lite er avklart. I skrivende stund er ikke forskrifter til omgjøring av garantiinntekten til nye stipender på plass, og vi vet ikke om vi kan dele ut nye stipender dette året. I år vil det bli 15 ledige GI-hjemler for billedkunstnerne. Disse pengene kan ikke bare fjernes med et pennestrøk uten å erstattes samme år.

Det er store uklarheter i forhold til diversestipend for nyutdannede kunstnere. På den ene siden skal stipendet tildeles etter statens forskrift for stipend som sier at du skal bo og virke i Norge. På den andre siden skal stipendet gis til dem som «har til hensikt» å etablere seg som kunstner etter endt utdanning. Hvem er det som ikke har til hensikt å etablere seg som billedkunstner etter endt utdanning som billedkunstner? Her er det også uklart i hvor stor grad det skal legges vekt på at du skal bo og virke i landet, kvalitetssikring av kunstutdanninger i utlandet og bostedsadresse. Videre vet vi at ditt ståsted som kunstner, og hva du presenterer som ferdig student, er uavklart og sier ikke noe om din videre karriere. Det er så å si umulig å vurdere kvalitativt, i en sammenlikning studenter imellom. Et demokratisk rettferdighetsprinsipp burde i stedet handle om lik rett til utdanning og like muligheter til etablering innenfor valgt yrke. Som om ikke det er nok, har vi via nettsidene til Statens Kunstnerstipend blitt opplyst om at Kulturdepartementet nå har fjernet stipend for eldre fortjente kunstnere. Dette uten at Norske Billedkunstnere er blitt tilskrevet eller blitt forespeilet en fjerning, eller har kunnet komme med høringsuttalelse.

Her ser det ut til at departementet mener at et nytt seniorstipend skal kunne erstatte stipend for eldre fortjente kunstnere. Det er helt uakseptabelt. Seniorstipendet er foreslått å ha varighet frem til 67 år. Stipend for eldre fortjente gis til dem som er over 67 år, og varer livet ut. I dag er det 26 billedkunstnere som mottar 20.000 kroner i året. Dette er småpenger i forhold til de totale bevilgninger på feltet, men svært viktig for mottakerne. Vi vet at en billedkunstner i realiteten ikke går av med pensjon, at de stort sett ikke har hatt fast lønnstilknytning, og arbeider med sin kunst så lenge helsa holder. Det er på tide at vi nå sier i fra. Først og fremst handler det om en ny arbeidsmetodikk som har skapt stor usikkerhet i vår organisasjon.

Riktig prosedyre etter forutgående debatter og innspill er at forslag til endring i forskrifter sendes ut som høringsnotat. Høringssvar kommer inn og behandles på politisk plan før det bankes i statsråd og iverksettes. Alt dette gjøres for å bevare faglig representasjon og demokratiske prosesser. For eksempel har det bestandig vært slik at det er dem som innehar bevilgninger, fagorganisasjoner og medlemsorganisasjoner, som også er dem som har faglig tyngde til å uttale seg. Dette er viktig, slik at bruk av skattepengene til kultur fordeles på en faglig betryggende måte.

For å eksemplifisere har kulturministeren uttalt at 18 av 20 kunstnerorganisasjoner stilte seg bak utfasing av GI. Til opplysning er det syv av disse organisasjonene som ikke innehar GI-hjemler overhodet. Norske Billedkunstnere representerer den største kunstnergruppen med flest hjemler, og har derfor hatt brorparten av midlene. Når det er sagt, respekterer vi de andre kunstnerorganisasjonenes valgte politikk. Imidlertid forventer vi at departementet i fremtidlige tiltak respekterer feltenes ulikheter, og skaper ordninger som tilgodeser de kunstnergruppene som ordningene faktisk skal gagne.

NBK har også registrert den massive kritikken som har kommet frem med hensyn til årets stipendtildelinger. Denne kritikken tar vi på alvor, og klager omkring fordeling er blitt oppfordret å stiles til Statens Utvalg for Stipend, som er rette klageinstans. Vi venter på tilbakemelding derfra, og tiltak vil bli gjort ut i fra deres anbefalinger. En gjennomgang av stipendtildelingene ble gjort på ledermøtet 2011, og vi ser det som naturlig at medlemmer av Norske Billedkunstnere setter seg inn i de problemstillingene som ble tatt opp der. Gjennomgangen finnes på våre nettsider. En videre diskusjon omkring transparens og faglige kriterier for tildeling vil også bli tatt opp på neste ledermøte. En samstemt politikk og en bred diskusjon innad i organisasjonen er presserende. Det er ikke betryggende når det i stortingsmeldingen står: «Det må tas opp til vurdering om dette er den beste ordningen i en tid der stadig flere utdanner seg og bor og virker i utlandet. Det er også spørsmål om målsetningen for tildelingen; om vi primært ønsker en demokratisk fordeling og bredde, eller en mer rendyrket kvalitativ tilnærming. Det bør også vurderes om Norsk kulturråd kan være et alternativ som fordelingsinstans».

Her har noen grunnleggende misforstått de demokratiske og fagfellevurderende instanser som eksisterer i kulturlivet. Det er ikke en motsetning mellom demokratiske prinsipper og vurdering av kunstnerisk kvalitet. Kunstnere som innehar kunstfaglig kompetanse blir valgt på en demokratisk måte for å fagfellevurdere kollegaer. Innstilling til stipend skjer etter forskriftene for tildeling, som kun skal vurdere aktivitet og kunstnerisk kvalitet.

Det sies også i meldingen at «Et særskilt påtagelig trekk ved de nordiske systemene for kunstnerstøtte (sammenliknet med kunstpolitikken i andre land) er at kunstnerorganisasjonene har ganske stor innflytelse på fordelingen [...]». Samtidig påpekes det at det er mange kunstnere som ikke er organiserte. Dette er svekking av fagforeninger bygd på mistenksomhet. Alle kan søke om stipend, uavhengig om du er fagorganisert eller ikke. Vi trenger ikke å etterlikne andre lands politikk, tvert i mot er Norske Billedkunstneres stipendpolitikk et forbilde for andre land.

Når det er sagt, skal vi ikke være redde for faglige diskusjoner og uenigheter i forhold til valgt politikk. Imidlertid fordrer dette at Norske Billedkunstnere fronter den politikken som er vedtatt på landsmøtene, og at kulturpolitikken igjen handler om kunstfaglig forståelse og representasjon. Det må bli slutt på at kunstnerpolitikken drives av enkeltstående medieutspill og populistisk mistillit til feltet.

Det vi vet er at det i stortingsmeldingen for det visuelle feltet er anbefalt å utfase GI, samtidlig som dette per i dag ikke er vedtatt gjennom forskrifter. I det vakuumet som har oppstått ber vi departementet igjen lytte til de representative fagorganisasjonene og få forskrifter på plass så snart som mulig. Før dette må det deles ut stipender etter dagens forskrifter som tilsvarer antall GI-hjemler som blir ledige inneværende år. Samtidlig må tidligere utfasing av GI, foretatt i perioden 2002 til 2006, erstattes.

Som styreleder i Norske Billedkunstnere er jeg tilbøyelig til å kalle dette en skandale, men velger i første omgang å se på det som en departemental arbeidsulykke. Vi tar gjerne en runde til med departementet, og vi forventer å bli hørt av politisk ledelse. De midlene som er gitt av forskrifter og lov til våre medlemmer kan ikke skaltes og valtes med.