Når alt blir til aske

Av: Bjørn Hatterud

Publisert:

Utgave: 5/2012

Del: 

Tenk deg at du strøk med akkurat nå. Hva ville du miste, og hva ville stå igjen etter deg?

Tenk deg at du strøk med akkurat nå. Hva ville du miste, og hva ville stå igjen etter deg? Indirekte er dette tematikken for Dag Nordbrendens nye bok. Bak et lekkert omslag i minimalistisk lerretsstoff, skjuler det seg en rekke, tilsynelatende usammenhengende fotografier, tatt mellom 1999 og 2011– de dramatiske tolv årene mellom historiens slutt ved årtusenskiftet, via det jernsvarte, blankpolerte tiåret som fulgte, til dagens finansielle kaos.

Boktittelen er hentet fra en bildeserie fra innsiden av et brannskadet hus. En annen bildeserie er fra Munch-museet. Atter en annen portretterer katter, stort sett avbildet med anklagende blikk mot fotografen. Innimellom er der bilder av 1. mai-toget i Høyanger, tyske aviser gjengitt slik at forsidebildene danner et narrativ, Siv Jensen som taler, og festende ungdommer i Sydney. Det er som om boksidene har falt i gulvet på trykkeriet, slik at ulike bildeserier har blitt blandet sammen, mer eller mindre tilfeldig.

Det er et register bak i boken. I dette gjengis bildetitler, årstall, og noen ganger stedsangivelse for hvor bildet ble tatt. Registeret sammenfaller med motivene, det er altså ikke noe som er tilfeldig med denne utgivelsen. Boken er redigert av kunstneren selv, bildene er gjengitt slik kunstneren ønsker det. Men hva er det egentlig Nordbrenden prøver å fortelle oss med publikasjonen?

I presseskrivet står det «(g)jennom å la det lyriske og det mer politiske møtes og virke sammen skaper Nordbrenden forutsetninger for et rom der ulike motiver kan kommunisere for hverandre». Så komplisert kan det sies. Nordbrenden lager et rom av motsetningsfylte bilder som snakker sammen. Dette rotete rommet gjør at øynene og bevisstheten min prøver å trekke linjer, påpeke brudd og lage sammenhenger. Gjennom den tilsynelatende tilfeldige sammenraskede miksen av bilder får jeg et innblikk i Nordbrendens måte å tenke på, hans måte å strukturere verden på.

Nordbrenden er født i 1971, bildene er fra perioden da kunstneren var tjueåtte til førti år gammel. Vi snakker altså om en form for selvportrett, i større utstrekning, et portrett av en tid. Og i ytterste konsekvens, en bok om meningsbæring og bevissthet.

For hva vil stå igjen etter deg når du dør? Og hva er det du mister? Det som står igjen er tekst, og ting som kan tolkes som tekst. Sånn som fotoalbumet ditt. Men selv etterlatte bilder vil miste sin mening, om de ikke er satt inn i en sammenheng, et narrativ, eller en klar kontekst. Når du dør mister du din bevissthet, din måte å se verden på. Ditt interne narrativ. Dine hundrede milliarder kombinasjoner mellom synapsene i hjernen, som til sammen lager ditt fingeravtrykk av verden. Når hjernen slokner, forsvinner alt dette. Det er dette Nordbrendens bok minner oss om.