• Fra «Symmetry». Foto: Tine Semb.

Tragediens fødsel

Av: Tine Semb

Publisert:

Utgave: 5/2012

Del: 

Tora Dalsengs separatutstilling er fulgt av en pressemelding med parolen «Of these works we cannot speak». «Symmetry» overlater med dette mye til betrakteren, og dette kan føre til at utstillingen oppleves som utilgjengelig og lite generøs. Inntrykk hadde dessverre forblitt slik om det ikke hadde vært for publikasjonen CITY/CAT/KITTEN.

 

Visningsrommet hos UKS er stort og fremstår nokså nakent. Ni arbeider er plassert rundt i lokalet – alle i nyanser av hvitt, med unntak av en bunt med blått garn. På gulvet står en skulptur i klumpete gips som rekker litt over knehøyde. Verket (Katt) Uten tittel er laget i samarbeid med Kristian Øverland Dahl og forestiller nettopp en katt der tre forskjellige positurer er smeltet sammen til én. Den er langt fra realistisk, men den har likevel en slags tilstedeværelse i rommet.

Seks tegninger, alle Uten tittel, viser underfundige figurer, drodling, samt noen former hentet fra geometrien. Tegningene er utført på ruteark – slike vi kjenner fra skolebøkene, men streken bryter tydelig med matematikkens formler og logikk. Den er sart og nølende, som av et barns hånd som forsøker å tegne fint. I flere tilfeller er streken nær ved å utslette seg selv der den blir for svak, eller skjuler seg bak linjene i arket.

Fra «Symmetry». Foto: Tine Semb.

Publikasjonen CITY/KATT/KITTEN er utgitt av Torpedo og UKS i anledning utstillingen, og inneholder blant annet det som utgir seg for å være en brevveksling mellom Dalseng og Stian Gabrielsen. Samtalen som utspiller seg forteller om en situasjon preget av oppløsning og resignasjon, der de også stiller seg spørsmål om kunstens vilkår og eventuelle mål. Dalseng sier blant annet: «Å se meningsløshet manifestert i kunst kan være en slags eksorsisme, det er vakkert. Kunstneren er og blir en komisk figur, den vil jo gjøre noe som ingen vet hva er.» I en tilstand med «fullstendig frihet» tangerer mangelen på holdepunkter med nettopp en følelse av meningsløshet. De velskrevne tekstene er likevel ikke blottet for ironisk distanse, og er tidvis svært morsomme.

Å dekonstruere tingenes betydning slik vi kjenner dem – det være seg språklig, begrepsmessig eller funksjonelt – har ofte vært gjenstand for Dalsengs undersøkelser. Det er også tilfellet med «Symmetry», noe som underbygges av pressemeldingen skrevet av kurator og daglig leder ved UKS, Linus Elmes. Han skisserer blant annet hvordan blyant på papir lett kan defineres som en tegning, men hvis vi derimot ikke drar en slik slutning og bryter med vante tankemønstre, kan det vi ser istedet forstås som ordbilder eller poetiske objekt.

Elmes refererer også til språkfilosofen Wittgenstein, som i «Tractatus» utlegger at språket blir meningsløst og kommer til kort når det som skal forklares ikke baserer seg på logikk. Det er innenfor et slikt rom av «meningsløshet» at også det å snakke om kunsten hører til. Tittelen på utstillingen oppfattes derfor som et ironisk valgt antonym.

Å lete etter en forklaring på Dalsengs arbeider er derfor kanskje ikke den mest hensiktsmessige måten å angripe dem på, men for at de ikke kun skal fremstå som fragmenter har den nevnte publikasjonen en avgjørende rolle. Tekstene fungerer som et slags minste felles multiplum og gir et mer samlet inntrykk av de øvrige arbeidene, hvor mangelen på sammenheng ved kun å se er påfallende.