Sett – Mikkel Wettre

Av: Billedkunsts redaksjon

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Mikkel Wettre forteller om fire kunstopplevelser som har gjort inntrykk.

Som en fortsettelse i historien om tegnsetting og maleri, er arbeidene til Martin Barré en ganske lavmælt affære. Maleriene fra rundt 1965 er laget med sprayboks, og komposisjonene gir uttrykk for å være nesten tilfeldige antydninger av informasjon eller geometri. Jeg liker disse fordi de representerer en diskré og sensitiv form for abstraksjon, og fordi utførelsen toner ned betydningen av opphavsmannen.

Werner Herzogs film Cave of Forgotten Dreams ble vist på Cinemateket i vår og dokumenterer en oppdagelsesferd i Chauvet-hulen i Sør- Frankrike. Hulen ble oppdaget i 1994 og viste seg å inneholde hundrevis av hulemalerier, de eldste rundt 30 000 år gamle. Filmen er laget med 3D-teknologi og effekten gir en sterk følelse av å være tilstede i hulen. Det var fint å få en opplevelse av steinmassene og de skulpturelle formene som er underlag for maleriene. Filmen skapte en forbindelse til en kunstnerisk sensibilitet jeg kjenner meg igjen i – til tross for et hav av tid i mellom.

Under dOCUMENTA (13) viste Daniel Gustav Cramer og Haris Epaminonda en omfattende installasjon i et nedlagt tollbygg ved den gamle sentralbanestasjonen i Kassel. Det ambisiøse prosjektet var basert på en blanding av bilder, brev, skulpturer, historiske gjenstander og film som utgjorde en helhet av informasjon. Alle rommene var presist komponert, og fordi man ble presset til å se ting fra uvante synsvinkler og avstander oppsto en sensitivisering av rommene. Det var en generøs og fortettet opplevelse som åpnet for en uvant tidsforståelse.

Høstutstillingen 2012 hadde mange fine arbeider, og spesielt første etasje synes jeg var bra med Christopher Nielsens gravkammer som et tungt og dunkende hjerte i midten. Det var morsomt at hovedpersonen ikke helt hadde «lagt på lokket», men sto og spilte plater på åpningsfesten. Den krasse satiren fra tegneseriene hans overlevde møtet med virkeligheten, og jeg tror ingen har opplevd bedre lyd fra en trekiste.