Ønsker et imøtekommende museum

Av: Nina Sundbeck-Arnäs Kaasa

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Gunnar B. Kvaran, direktør ved Astrup Fearnley Museet, mener interessen for samtidskunst blir stadig større. – Men for å forsterke synergien i samtidskunstfeltet trenger vi flere mellomstore institusjoner, mener han.

Det er en tydelig stolt museumsdirektør som ønsker velkommen til museets nye lokaliteter. Og museets inngangsparti ser unektelig imponerende ut fra utsiktsplassen på terrassen utenfor administrasjonens møterom. Innledningsvis er vi spente på hva dette museet vil gi rom for i tiden fremover.

– Vårt nye bygg åpner for at vi kan jobbe parallelt med både samlingen og temporære utstillinger. Det betyr at vi kan presentere to tidsdimensjoner i museet samtidig. Vi tenker at samlingen, i denne nye situasjonen, kan formidles i et langsomt tempo hvor vi får anledning til å gå i dybden på en annen måte enn tidligere. Dette programmet vil derfor stå i kontrast til utstillingene i den andre delen av museet, som vil preges av mer dynamikk, kortere utstillingsperioder og større grad av intensitet.

I dialog
Kvaran er overbevist om at museets nye lokalisering vil bidra til å forsterke og fremme museets eksisterende profil som en institusjon som jobber med internasjonal samtidskunst i dialog med et norsk miljø og norske kunstnere.

– Selv om vi skal begynne et «nytt liv» her på Tjuvholmen, er vi allerede et ganske etablert museum. Det betyr at vi viderefører det vi definerer som våre regionale utstillinger. Frem til nå har vi gjort utstillinger om USA, Kina og India. Høsten 2013 er det planlagt en utstilling om brasiliansk samtidskunst.

– Ved siden av dette har vi også begynt å arbeide med et utstillingsprosjekt om samtidskunst i Europa som vi håper er på plass høsten 2014. Frem til da skal vi utvikle og gjennomføre en rekke seminarer, foredrag og presentasjoner om de ulike kulturelle og kunstneriske regionene i Europa. Dette gjør vi i samarbeid med Beyeler Foundation i Basel, Serpentine Gallery i London og et nytt museum for samtidskunst som åpner i Paris i 2014. I tillegg vil vi fortsatt en gang i året eller annethvert år stille ut norske kunstnere. Når vi ikke gjør det oftere, er det fordi det finnes så mange andre institusjoner i Norge som tar seg av den biten. Vi kommer i tillegg til dem, forteller Kvaran.

Aktuelle samarbeidspartnere
Kvaran forteller at museet i alle år har samarbeidet med utenlandske institusjoner som Serpentine Gallery samt kunstinstitusjoner i Roma, Lyon, Moskva og Beijing.

– Samarbeid innebærer ikke bare at vi produserer utstillinger sammen, men at vi også inviterer kuratorer til vår institusjon og at vi viderefører en del av det vi produserer til andre kunstinstitusjoner. Dette kommer i tillegg til de turnerende utstillingene vi lager. For eksempel samarbeider vi nå med Moderna Museet i Stockholm om en utstilling av Cindy Shermans kunst. Denne åpner i januar 2013 og fokuserer tematisk på det groteske i hennes kunst, sier Kvaran.

Uterom og byrom
Skulpturparken som er plassert mot fjordsiden, tilhører Selvaag-gruppen. Likevel er det nærliggende å forestille seg at beliggenheten i strandkanten, med direkte tilknytning til parken, kanalen, trappen ned fra Albert Nordengens plass og plasseringen i et pulserende bysenter vil kunne brukes til fordel for Astrup Fearnley Museet.

Og det har Kvaran naturligvis tenkt på. Han forteller begeistret at de har drøftet mulighetene for konserter, performance, happenings og foredrag i tilknytning til uterommene.

– En annen idé er å invitere kunstnere til å gjøre stedstilpassede prosjekter som kan foregå ute på fjorden, i kanalen eller i skulpturparken, så vel som inne i utstillingslokalene. Dette området gir en helt ny dimensjon til museet sammenlignet med den arenaen vi har forholdt oss til tidligere, sier Kvaran.

Manglende synergi
Kvaran påpeker at det er for lite synergi mellom kunstinstitusjoner i Norge.

– Vil Astrup Fearnley Museets nye beliggenhet og forventede ekspansjon kunne påvirke dette?

– Det er helt klart at vi var en diskré og på mange måter tilbakeholden institusjon da vi holdt til i Dronningens gate. Her på Tjuvholmen kommer vi i en mer naturlig dialog med de andre museene, ikke minst med det kommende Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design på Vestbane-tomten.

– Men for å forsterke synergien i samtidskunstfeltet trenger vi flere mellomstore institusjoner. Alternative eller kunstnerdrevne institusjoner som kan virke samlende for kunstnere og som kan presentere ulike typer kunst er viktig. Jeg tenker da på foretak som har muskler nok til å eksistere selvstendig i relasjon til de større museumsinstitusjonene. Vi har så mange muligheter i samtidskunsten som ikke bare går på kunstarter, men også på kultur, region og individuelle kunstnere. Det er absolutt plass til mer mangfold enn det vi finner i Oslo nå, mener Kvaran.

– Men finnes det et stort nok publikum for samtidskunst til at dette er mulig?

– Jeg tror absolutt at det finnes et publikum. Hvis vi ser på gallerier og andre museer rundt i verden, vitner besøkstallene om en klart økende interesse for samtidskunst. Hvorfor skulle det være annerledes her i Oslo? Det er en trend at samtidskunsten får mer og mer plass i kulturlivet generelt, hevder Kvaran.

Kunsten viktigst
Når Billedkunst spør hvilke ambisjoner museet har for fremtiden, svarer Kvaran at det han er mest opptatt av, er å forankre institusjonen i samfunnet, og på den måten produsere kunnskap som er tilgjengelig for alle typer mennesker.

– Kunstverkene og kunstneren er alltid i forgrunnen. Vi følger opp med kunnskapsproduksjon som kan snakke med publikum på ulike nivåer. Det er svært viktig for oss at museet fremstår som imøtekommende.

– Museer i dag konkurrer på langt flere områder enn kun kvaliteten på utstillingene. Hvordan har dere tatt hensyn til dette i planleggingen av det nye museet?

– Vi er klar over at museer verden over setter av mye plass til kommersiell virksomhet. For vår del har vi fra begynnelsen av vært opptatt av å ha en restaurant eller kafé som kan være åpen uavhengig av museet, et sted som har sin egen identitet. Vi har også etablert en butikk med en egen profil, men som drives på museets premisser. Butikken vil blant annet tilby spesialutgaver og lignende, etter avtaler med kunstnerne. Likevel har det viktigste for oss vært å prioritere så mye rom som mulig til kunsten, avslutter Kvaran.