Internasjonale byggeklosser

Av: Tone Berg Størseth

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Stadig flere norske kunststudenter drar på utveksling i løpet av utdannelsen. Hvilke erfaringer sitter de igjen med etter endt opphold?

Mange ser det nærmest som en nødvendighet at deler av bachelor- eller mastergraden er tatt ved andre skoler enn den man opprinnelig er innskrevet hos. Kunstakademiet i Tromsø har også, som første kunstinstitusjon i Norge, en obligatorisk praksisperiode hvor de fleste andreårsstudentene reiser utenlands for å jobbe ved ulike kunstinstitusjoner eller andre relevante steder.

Fra Europa til Asia
Skoler som Städelschule i Frankfurt am Main, Kunstakademiet i Malmö, Gerrit Rietveld Academie i Amsterdam og Det Kongelige Danske Kunstakademi i København har lenge vært rangert som de mest populære valgene blant norske kunststudenter.

Nå ser man imidlertid en økende interesse for Asia, med land som Kina og Sør-Korea i spissen, samt en tendens til at studenter velger skoler basert på individuelle referanser. Nettverket de forskjellige norske institusjonene er posisjonert innenfor, påvirker også studentenes utvekslingsmuligheter. Interne og halvformelle kontakter innad blant lærere og professorer åpner opp for unike og skreddersydde utvekslingsavtaler ved de ulike skolene. Mens Kunstakademiet i Oslo og Bergen for eksempel lenge har sendt studenter til Frankfurt, har Kunstfag i Oslo de siste årene hatt en rekke studenter i Kina.

Sosial investering
For mange er impulser og nettverksbygging viktige grunner til å reise utenlands. Det er en sosial investering. Kunnskap om de ulike kunstscenene og institusjonene bidrar i mange tilfeller til at man stiller sterkere i det faglige kretsløpet. Allikevel er det ikke nødvendigvis like lurt for alle. For noen kan et halvt år utenlands virke forstyrrende og bryte opp i en nødvendig kontinuitet i arbeidet mot en avgangsutstilling. Kunsthøyskolene og akademiene anbefaler studenter å ta hensyn til hvor de er i studieløpet og hvilke ambisjoner man har, for å sikre et størst mulig faglig utbytte.

Søknadsfrister og støtte
De fleste institusjonene har to søknadsfrister i året og behandler søknadene samlet. Men det finnes også en rekke skoler med løpende søknadsfrist, der studentene selv må ta kontakt. Når det kommer til skolepenger, gir de fleste skolene i Europa og Asia støtte fra Lånekassen dersom oppholdet er godkjent av det norske lærestedet. Så lenge studieoppholdet varer lengre enn fire uker, får man en månedlig utbetaling på 9250 kroner gjennom hele oppholdet. I tillegg mottar man også et reisetillegg som dekker reisen tur/retur. For USA og Canada gjelder egne regler, og man må undersøke med Lånekassen hva som gjelder for de enkelte utdannelsene. Man kan også motta støtte til språkkurs dersom utvekslingen skjer i land hvor dette er en nødvendighet.

Så hva bør du tenke over før du drar på utveksling? Hvordan er miljøet ved de ulike skolene, og på hvilken måte sikrer man seg et best mulig opphold? Billedkunst har snakket med fem personer som i løpet av utdannelsen sin utvekslet til ulike skoler i Europa og Asia.

Janne Kruse (f.1979)
Utvekslet til: Central Academy of Fine Art i Beijing, som en del av sin mastergrad i 2010
Utvekslet fra: Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Kunstfag

– Akademiet i Beijing er kanskje en skole de færreste her til lands har noen særlig kjennskap til. Hva var grunnen til at du valgte å utveksle akkurat dit?
– Jeg var i Guangzhou med Verdensteatret et halvt år tidligere og ble kjent med noen kinesiske kunstnere som fortalte meg om skolen. På reisen ble jeg også introdusert for en kultur som vekket min interesse. Etter dette føltes Beijing som et naturlig og riktig valg. Dessuten var det viktig å reise til et sted med helt andre fasiliteter enn jeg var vant til. Jeg ønsket å utsette meg selv for kontraster.

– Hvordan fungerte søkeprosessen?
– En av lærerne ved Kunstfag er kinesisk og kjenner skolen godt. Han satte meg i kontakt med avdelingen for eksperimentell kunst og hjalp meg med hele prosessen. Jeg var den første fra KHiO som utvekslet til denne skolen og måtte prøve meg frem på egen hånd. Som ved de fleste andre skoler innebar søknadsdelen anbefalingsbrev, dokumentasjon av tidligere arbeider og motivasjonstekst. Da jeg kom til skolen sto jeg på bar bakke, og var i begynnelsen helt overlatt til meg selv. Jeg fulgte undervisning på kinesisk, og andre studenter hjalp meg med å oversette, men det var en tålmodighetsprøve. Litt etter litt dannet jeg meg et bilde av hvordan instituttet hang sammen med resten av skolen.

– Hvordan er studieløpet der lagt opp i forhold til ved KHiO?
– Først må man gjennom et beinhardt år med grunnstudier i tegning og maleri, som du tilslutt eksamineres i. De med flest poeng på denne eksamen kommer først i køen når de skal velge hvilken avdeling de vil studere ved. Studieløpet videre derfra er ganske likt som i Norge, med en bachelorgrad og en mastergrad.

– Den kinesiske kunstscenen kan for mange fremstå som til dels ukjent og full av interne referanser knyttet til kinesisk kultur og historie, med fokus på teknikk og materiale. Hvordan opplevde du dette, og hva har oppholdet betydd for deg?
– Jeg brukte mye tid på å sette meg inn i kinesisk historie og skaffe meg en forståelse for hvordan de prater om kunst. I tillegg så jeg så mye kunst som mulig. Jeg ble nødt til å finne de riktige kompromissene mellom deres system og mine egne preferanser. Oppholdet var kjempeviktig og oppleves som en essensiell del av utdannelsen min. Jeg måtte tilpasse meg, og det ble avgjørende å bruke begrensningene som en metode for å se noe nytt i min egen måte å arbeide på. Dessuten har jeg skaffet meg mange kontakter, og har store deler av mitt virke i Kina nå.

Halvor Rønning (f.1984)
Utvekslet til: Akademie der Bildenden Künste i Wien som en del av sin bachelorgrad i 2010/2011
Utvekslet fra: Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), Kunstakademiet

– Akademiet i Wien er en av skolene som de siste årene har blitt stadig mer populær blant kunststudenter i Europa. Hvordan kom du frem til hvilken skole du ville utveksle til?
– Jeg ville gjerne ta utveksling – det visste jeg da jeg startet i Oslo. Jeg ble først anbefalt klassen til Heimo Zobernig (professor i Wien, red. anm.) av en serbisk kurator som mente jeg ville ha utbytte av å snakke med ham. Senere pratet jeg med folk som hadde kjennskap til akademiet i Wien og kunne anbefale skolen.

– Er det store forskjeller mellom studiesituasjonen i Wien og Oslo?
– Det er først og fremst en mye større institusjon, med rundt 1300 studenter som alle studerer billedkunst mer eller mindre på heltid. I tillegg står skolen delvis utenfor Bologna-prosessen, noe som gjør at man er noe mer fleksibel i studieforløpet. De fleste studentene gjennomfører diplomstudiet på mellom åtte og tolv semestre – til forskjell fra i Oslo hvor det forventes at man avslutter til normert tid. Ellers er skolen organisert i professorklasser hvor førsteårsstudenter og avgangsstudenter går sammen. Denne modellen krever at man setter seg inn i hvordan professorene jobber og at man tenker over hvilket utbytte man ønsker av undervisningen.

– Hvordan vil du beskrive studentmiljøet og den unge kunstscenen der?
– Jeg vil si det er en rimelig aktiv scene med utstillingsåpninger tre-fire dager i uken. I tillegg til museer og gallerier, er det et godt knippe prosjektrom og kunstnerdrevne visningssteder med egne programmer. Ved siden av alt dette er det mange studenter og nyetablerte kunstnere som arrangerer utstillinger og performancekvelder hjemme. Studentmiljøet virker også noe mer avslappet og ikke fullt så profesjonalisert som det kan virke i Oslo.

– Mange som drar på utveksling, opplever ofte det sosiale utbyttet som større enn det rent faglige. Hva fikk du ut av oppholdet?
– Det var først og fremst godt å møte skikkelig motstand fra lærere og medstudenter i form av respons og kritikk av arbeidene mine. Det var et høyt og krevende nivå på diskusjonene, og selv om det var brutalt i starten, virket det skjerpende. Utover det var den sosiale delen definitivt viktig – jeg har mange viktige bekjentskap fra denne tiden, som jeg stadig har tett kontakt med. Det å forholde seg til et nytt kunstmiljø gjorde også at jeg oppdaget hvor mye Oslosjargong som faktisk lå i arbeidene mine, noe jeg ikke tenkte spesielt over før jeg kom ut av byen. I høst reiser jeg tilbake for å bygge videre på bachelorgraden min med et diplomstudium.

Miriam Haile (f.1984)
Utvekslet til: Università Iuav di Venezia (IUAV), Fakultet for kunst og design i 2011
Utvekslet fra: Kunstakademiet i Tromsø

– Hvordan kom du frem til hvilken skole du ville søke utveksling til?
– På Kunstakademiet i Tromsø ble vi informert om at vi i andre året hadde mulighet til å søke spesielt til Venezia, og at vi der kunne være med på et undervisningsprogram som gikk både på engelsk og italiensk. Akademiet i Tromsø er relativt ungt, så selv om de har avtaler med en del skoler, var det første gang de sendte studenter til Italia og IUAV.

– Ble du tatt godt i mot som utvekslingsstudent?
– Erasmus-kontoret ved IUAV var ikke alltid like behjelpelige med å ta imot studenter som ikke snakket italiensk. Jeg hadde en engelskspråklig professor med italiensk tolk i hovedfaget mitt, noe som gjorde at italiensken min bedret seg i løpet av noen måneder. Uansett om undervisningen er på engelsk så lønner det seg i høyeste grad å kunne noe italiensk dersom man skal dit. Det er også relativt få internasjonale studenter der i forhold til antall studenter, men det synes jeg var positivt.

– Hvordan opplevde du kunstscenen der?
– Kunstscenen i Italia står sterkere enn i Norge. Her mangler vi kanskje noe av det sosiale og kulturelle engasjementet for kunst som en viktig tilstedeværelse i samfunnet. Den er ikke automatisk integrert i folks identitet på samme måte som den er i mange andre land, og da spesielt i Italia. Ellers er den italienske kunstscenen, som et resultat av den økonomiske infrastrukturen i landet, preget av mangel på ressurser, til forskjell fra Norge som har overflod av både utdanningsmuligheter og støtteordninger.

– I Tromsø har man i løpet av bachelorgraden en fem ukers praksisperiode, ofte i utlandet. Hvordan fungerer denne ordningen i forhold til en vanlig utveksling?
– Jeg hadde delt praksisperiode, med første halvdel som assistent for to kunstnere ved Overgaden galleri i København, og andre halvdel som kurator sammen med en medstudent, for utstillingen «Read Me» på Kurant visningsrom. Det var lærerikt å gå fra å jobbe bak kulissene i København til å sitte med hele ansvaret i Tromsø. For meg var helt klart praksisperioden og utvekslingen like viktige; begge erfaringene krevde at jeg var selvstendig og bevisst hva jeg ville ha ut av de forskjellige tingene.

Maria Garred (f.1986)
Utvekslet til: Det Kongelige Danske Kunstakademiet, Billedkunstskolerne, som en del av sin mastergrad i 2011
Utvekslet fra: Kunstakademiet i Trondheim

– Hva var grunnen til at du ønsket å utveksle til København?
– Jeg søkte i København basert på hvordan studiet og undervisningen på skolen var lagt opp, i tillegg til at jeg hadde et godt inntrykk av kunstscenen og miljøet der. Utover dette var det i utgangspunktet litt tilfeldig. Jeg hadde søkt på flere skoler, og København var en av dem jeg kom inn på.

– I København blir studenter tatt opp for seks år av gangen, til forskjell fra skolene i Norge som har studieløpet delt opp på tre og to år. Påvirket dette søkeprosessen på noen måte?
– Studieforløpet i København stammer fra et eldre system. Først går studentene gjennom to års felles undervisning, deretter deles de opp i ulike fagområder. I løpet av året jeg var der, var dette i endring; Studiet skal deles opp til en treårig bachelor og en treårig master, med mulighet til å søke seg direkte inn på master. Allikevel er det ikke så stor åpning for utveksling, da de tar inn svært få eksterne søkere. Søkeprosessen fungerer på samme måte som ved de fleste andre kunstskoler. Man sender inn en beskrivelse av sin egen praksis, portofolio med bilder og søknadsskjema.

– Hvordan opplevde du utvekslingssituasjonen faglig og sosialt?
– Å være i et annet land hvor jeg i utgangspunktet ikke kjente noen, føltes som en slags frisone. Jeg følte at jeg fikk fokusert hundre prosent. Folk hadde ingen forventninger til meg i utgangspunktet, noe som resulterte i at jeg turte å teste ut flere ting. Man jobbet mye for seg selv på atelieret, men det var høyt nivå på gjestelærere og professorer, og jeg utviklet meg mye. Jeg følte meg raskt integrert selv om kunstakademiet i København er en ganske stor skole.

– Hva har oppholdet betydd for deg, og hvilke tips vil du gi til studenter som ønsker å dra på utveksling?
– For meg var det viktig å dra til et nytt sted og kjenne på hvordan det er å være helt på egen hånd. Det var også en god måte å finne konsentrasjon i arbeidet på. Folk har ofte veldig forskjellige forventninger til en utveksling, så jeg anbefaler at man først finner ut av hvorfor man ønsker å dra, og eventuelt hva man ønsker å få ut av det. Deretter er det bare å undersøke grundig. Kunstskoler og akademier kan ha veldig forskjellige undervisningsstrukturer, så det gjelder å finne et sted du tror kan passe deg.

Julia Fjelddalen (f.1987)
Utvekslet til: Korea National University of Arts (KARTS) som en del av sin bachelorgrad i 2011/2012
Utvekslet fra: Kunsthøgskolen i Bergen, Kunst

– Sør-Korea har hatt en økning av kunststudenter fra Europa de siste årene. Hva var grunnen til at du ønsket å utveksle til KARTS?
– I utgangspunktet visste jeg at jeg ville til Asia og vurderte land som Indonesia, Malaysia, Kina, Vietnam og Japan. Jeg kjente to personer som studerte ved KARTS i 2010, som mente at det var et sted jeg ville like. Skolen er kjent for å være nytenkende, med mer fokus på forskning og praksis enn teori. De har dessuten en utvekslingsavtale med Kunsthøgskolen i Bergen.

– Mange som reiser til Asia, opplever undervisningssituasjonen som krevende, blant annet på grunn av språkproblemer. Hadde skolen et godt system for internasjonale studenter?
– Jeg ble godt mottatt, men merket fort at jeg måtte finne ut av det meste selv. Jeg kunne heller ikke velge så mange kurs på grunn av språket, og nivået på kursene var også lavere enn jeg trodde. En gang pratet læreren i 90 minutter på koreansk før han sa noe på engelsk, enda han visste at jeg ikke forsto et ord av hva han sa. De har et helt eget system der borte, og man er nødt til å være smart. For eksempel var det bare masterstudenter som hadde lov til å bruke en del av utstyret jeg var avhengig av. Dermed kopierte jeg nøkkelen og snek meg inn når det ikke var undervisning.

– Hvordan var studiesituasjonen der, sammenliknet med Bergen?
– Det stilles høyere tekniske krav til studentene. Det er nesten forventet at man skal bo på skolen, noe de fleste også gjør, så det finnes både soverom og dusj der. De sterkeste fagene på KARTS er film, design, keramikk, animasjon, glass, maling og arkitektur. De har mindre kompetanse på fotografi, som jeg jobber med. I stedet for å ta kurs, jobbet jeg med kuratorer mot en soloutstilling. Jeg hadde også en fantastisk veileder. Han hadde et annerledes syn på livet og kunsten og stilte spørsmål ingen andre ville stilt meg der. – Hva har oppholdet betydd for deg og din praksis? – Jeg utviklet meg både som menneske og kunstner og lærte meg å være selvstendig og åpen. Nå tør jeg tenke annerledes og stoler mer på min egen intuisjon. Dessuten fikk jeg også reist mye i Asia. Jeg sitter igjen med enormt mange bilder og gode erfaringer. Korea er en fantasiverden. Dersom du er modig og vil ha en annerledes utveksling, så oppfordrer jeg absolutt å søke!

Ann Iren Buan (f.1984)
Utvekslet til: Kungliga Konsthögskolan i Stockholm som en del av sin bachelorgrad.
Utvekslet fra: Kunsthøgskolen i Oslo, Kunstfag

– For studenter som ser i retning Sverige, står valget som regel mellom Kunstakademiet i Malmö, Konstfack eller Kungliga konsthøgskolan i Stockholm. Hva var motivasjonen din for å velge sistnevnte?
– Opprinnelig hadde jeg lyst til å dra til USA, men de skolene lot seg vanskelig kombinere med det norske systemet så jeg slo det fra meg. Jeg hadde hørt mye bra om skolen i Stockholm og kjente til noen av professorene der fra før. Deres profil som både er verkstedsbasert og teoretisk, var mest relevant for måten jeg jobber på.

– Hvordan opplevde du utvekslingssituasjonen rent faglig og sosialt?
– Det fine med skolen er at den har så mange forskjellige typer studenter. Både heltids-, gjeste- og prosjektstudenter i tillegg til utvekslingsstudenter. De har et bra opplegg, og det er et relativt stort internasjonalt miljø som jeg følte meg godt mottatt i. Jeg kom tidlig inn i gruppen som tilhørte professoren jeg studerte under, noe som gjorde det lettere å bli kjent med folk. Ellers jobbet alle veldig isolert og konsentrert på verkstedene eller atelierene sine, og det bidro til at jeg hadde en høy produksjon mens jeg var der.

– Sammenliknet med Oslo er Stockholm en storby. Hvordan opplevde du kunstscenen der?
– Kunstscenen i Stockholm er naturlig nok mye større enn den i Oslo, og jeg brukte litt tid på å forstå strukturene. Det kan oppleves som vanskelig å komme inn i miljøet hvis man ikke kjenner til det. Avgangselever blir fort plukket opp av gallerier, til forskjell fra Oslo hvor det ikke er noen særlig kultur for dette. Ellers var det, i motsetning til i Oslo, overraskende få kunstnerdrevne gallerier, noe som gjorde det vanskeligere for studenter å stille ut.

– Hva slags tips vil du gi til studenter som vurderer å dra på utveksling?
– Føler du deg klar for det, så gjør det! Det å bli kjent med et annet kunstmiljø gjør at man lærer å være selvstendig og å stole på seg selv. Det gir nye perspektiver. Oppholdet har betydd mye for meg og måten jeg jobber på. Jeg utviklet meg enormt. Jeg vil anbefale studenter som ønsker å dra på utveksling, å bli kjent med de ulike skolene, det gjør det lettere å finne den som passer best for din praksis. Snakk med tidligere studenter og undersøk. Har ikke skolen du går på utvekslingsavtale med skolen du ønsker å utveksle til, så be den kontakte dem for å høre om du kan søke uansett.