NBK info nr. 6 2012

Av: Gjert Gjertsen

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Informasjon fra Norske Billedkunstnere

Stortingsmelding 23 – visuell kunst
For to år siden arbeidet Norske Billedkunstnere aktivt for at vi skulle få en stortingsmelding for det visuelle feltet. Nødvendigheten av en melding lå først og fremst i at politikerne nå måtte vise tydelighet i hva de vil med billedkunstpolitikken, og at vi tidligere ikke hadde hatt en stortingsmelding spesifikt omhandlende det visuelle feltet.
Nå er stortingsmeldingen om visuell kunst blitt realitet, og NBK har gitt uttalelse til meldingen i forbindelse med høring i Stortingets familie- og kulturkomité:

Regjeringen skal ha ros for den tydelighet de har til billedkunstpolitikken i stortingsmeldingen for visuell kunst. Stortingsmeldingen viser vilje til satsning på billedkunstfeltet og føyer seg godt inn i den rødgrønne regjeringens kulturløft. Stortingsmeldingen påpeker to retninger i virkemiddelapparatet: Vektlegging av skapningsprosessen; best mulig arbeid og skapningsprosess (garantiinntekt og stipend) og vektlegging av bruk av kunstverk (innkjøp, kunst i det offentlige rom, utstillingsvederlag, visningsvederlag og honorarer).

Kommentarer til Kulturdepartementets vurderinger:
- Styrkning av visningsstedene rundt hele landet er gode tiltak og har gjenspeilet seg i årets statsbudsjett.
- Arrangørstøtteordningen er et svært viktig tiltak og vil i større grad balansere bevilgningene til de forskjellige fagområdene i Norsk kulturråd.
- Meldingen belyser behovet for å øke taket på utstillingsstipendet og en flytting av forvaltningen ut til landets 15 kunstnersentre. Dette er et treffsikkert grep både for kunstprodusentene og visningsstedene.
- Innkjøp av nyere norsk kunst er ikke spesielt fremhevet i meldingen, men vi ser frem til bebudet faglig analyse av hvordan samlingene i de regionale museene har utviklet seg. Her bør det forventes at innkjøp av nyere norsk samtidskunst blir spesifikt omhandlet.
- Kunst i det offentlige rom: Både statlig og kommunal kunst i det offentlige rom er en ordning vi kan være stolte av i Norge. Modellen med kunstkonsulenter er en viktig kompetansehevende instans, både for samfunnet i møte med kunstnere, og for de som spesialiserer seg i å være kunstkonsulenter, kunstnerne selv.
- I stortingsmeldingen påpekes det en skjevhet i tilskuddene i de forskjellige formålene i Norsk kulturråd. Det er en viktig erkjennelse, billedkunstfeltet er fortsatt stemoderlig behandlet med hensyn til prosjektstøtteordninger. Her bør det satses, slik at den lave tildelingsprosenten på 13,7 prosent kan heves, og begynne å nærme seg de andre feltene.
- Norske Billedkunstnere erkjenner at omlegging av GI til to nye stipendtyper er et politisk faktum. Nå er vi spesielt opptatt av at forskriftene for de nye stipendtypene kommer på plass, og vi forventer at bemerkninger til disse blir lyttet til.
- En bedret vederlags- og honorarpraksis som foreslått i meldingen, vil bedre økonomien i kunstproduksjonen, men skal ikke gå på bekostning av stipendpolitikken. Fokus på stipendpolitikk, med nye, lange arbeidsstipender, vil kunne styrke et mangfold og øke den frie kunstproduksjon. Ordningene må sees i sammenheng. For staten er stipend og garantiinntekter en rimelig form for produksjonsstøtte.
- Regjeringen har gjennom meldingen erkjent at det er flere problemstillinger rundt kunstnerøkonomien hvor behovet for en grundigere gjennomgang er påkrevet. En NOU for billedkunstfeltet hvor de reelle tallene for kunstproduksjon fremgår, ser vi på som svært viktig med tanke på diskusjonen om hvilke virkemidler som egner seg best for vårt felt.

Bakgrunnstall og anbefalinger for endringer i meldingen er i stor grad hentet fra Kunstnernes aktivitet, arbeids og inntektsforhold (TF Rapport 241) og Løkenutvalgets rapport 2008, Forenklet, samordnet og uavhengig. Her forklares våre dårlige levekår med manglende markedsinntekt og vekst i kunstnerbefolkningen, noe som vi i flere tidligere innspill til departementet og til Kulturutredning 2014 har påpekt som feilslutninger. Ingen av disse to rapportene gir et riktig bilde av billedkunstnernes situasjon og økonomiske handlingsrom. Når stortingsmeldingen ikke har relevant forskning omhandlende billedkunstfeltet, kan omlegging av stipendpolitikken ikke begrunnes på en god måte. Kapittel 15 bør bearbeides og resultere i en egen NOU.

«Kulturdepartementet ønsker en bred diskusjon med kunstnerorganisasjonene om dagens ordning der kunstnerorganisasjonene står for fordelingen av garantiinntekter og stipend. Det sies videre at det må tas opp til vurdering om dette er den beste ordningen i en tid der stadig flere utdanner seg og bor og virker i utlandet.» (side 150 i meldingen)
Spørsmål 1: Er det problematisk at kunstnerorganisasjonene har ansvar for fordeling av garantiinntekter og stipend, fordi flere utdanner seg og bor og virker i utlandet?

NBK kan ikke se at det er en sammenheng mellom at kunstnerorganisasjonene står for fordeling av garantiinntekter og stipend, og at eventuelt flere utdanner seg og bor og virker i utlandet. Denne sammenhengen må i så fall begrunnes fra departementets side.
«Det er ønskelig å vurdere målsettingen, dvs. om fordelingen skal baseres på demokratiske eller kvalitative prinsipper.» (side 150 i meldingen) Spørsmål 2: Er det en motsetning mellom demokratisk fordeling og bredde, og en mer kvalitativ tilnærming?

NBK stiller spørsmål til om departementet har god nok kjennskap til de demokratiske og fagfellevurderende instanser i billedkunstfeltet. Det ønskes en nærmere redegjørelse fra Kulturdepartementet om hva som menes med overstående formulering.
«Gå i dialog med kunstnerorganisasjonene og Kunnskapsdepartementet for om mulig å styrke pedagogikk som fag i kunstutdanningen, slik at flere kunstnere kan kombinere undervisning med kunstneryrket.» (siste punkt i kapittel 15)
Norske Billedkunstnere mener at dette punktet hører til i en annen kontekst enn i Stortingsmeldingen om visuell kunst. Kunstutdannelsen bør være forbeholdt undervisning i kunstfag og ikke andre fagfelt, som pedagogikk.
Tiltak som kan ha god innvirkning for å bedre levekårene til billedkunstnere, som ikke er spesifikt nevn i meldingen er: Subsidierte produksjonslokaler, skattelette og en egen pensjonsordning.

NBK anser avslutningsvis stortingsmeldingen om visuell kunst som et viktig kunstpolitisk dokument som ikke minst legger føringer for videre diskusjon for kulturutredingen 2014.

Rapport fra Kontrollutvalget om garantiinntektsspørsmålet
NBKs styre ga NBKs Kontrollutvalg mandat til å evaluere sakens håndtering og framdrift i forhold til NBKs vedtatte politiske målsettinger. Rapporten ble ferdig 9. oktober, og konklusjonen er som følger:
«Kontrollutvalget mener at NBK v/styret og styreleder, i all hovedsak har vært konsistente i sitt arbeid med GI-saken, og at de har arbeidet i tråd med organisasjonens retningslinjer. Å på en gang håndtere den politiske prosessen, informere “tilstrekkelig” og gjennomføre demokratiske prosesser i en politisk turbulent periode, er svært krevende, ikke minst med NBKs organisasjonsstruktur. Utover det som er bemerket ifm. brevet til KUD av 30/11-11, finner ikke Kontrollutvalget grunnlag for kritikk av NBKs styre eller styreleder i denne saken. Konklusjonen er enstemmig.»
Hele rapporten kan leses på NBKs hjemmesider.