Statsbudsjettet 2013

Av: Hilde Rognskog

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Det står bra til med økonomien i Norge. Én prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur innen 2014. Kulturløftet har ført til en omfattende satsning på kultur, som det er bred politisk enighet om. Dette har ført til at kulturbudsjettene de senere år har økt markant. Som en konsekvens av den fremlagte Stortingsmelding for det visuelle feltet er det skapt forventinger om at det nå er billedkunstfeltets tur til å bli satset på i Kulturløftet. Det er derfor betimelig å spørre om dét faktisk har skjedd, når statsbudsjettet for 2013 nå er lagt frem.

Totalt sett har det visuelle feltet fått et løft på 43,2 millioner kroner. Det er en økning på 8,3 prosent i forhold til i fjor, hvor økningen var på 3,2 prosent. Det er et løft, men er dette tilstrekkelig — og hvor ligger satsningen?

Hvis vi skal se på hvem som får størst prosentvis økning i år, er det institusjonen Kunst i offentlige rom (KORO), som med en økning på 45,2 prosent, kommer sterkest ut. KORO skal ta seg av tre minnesmerker etter angrepene 22. juli og har fått avsatt 16,5 millioner kroner utover bevilgningen i 2013. Videre skal grunnlovsjubileet feires, og KORO har fått avsatt midler til å reise et monument over kong Christian Frederik.

Statsbudsjettets post 55, som omhandler tildelinger via Norsk kulturråd – billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom, har fått en økning på 16 prosent i forhold til fjorårets økning på 3,1 prosent. Det er et løft. Herunder ligger prosjektstøtteordningene, kunstnerstyrte visningssteder, publikasjoner, kunstfestivaler med mer.

I Stortingsmelding for det visuelle feltet påpekes det at det er en stor forskjell på tilskuddsnivåene mellom kunstartene i Norsk kulturfond, og at det mangler en post 56 for flerårig prosjekttilskudd til det visuelle feltet. I 2010 var søknadssummen for prosjektmidler for visuell kunst på 179 millioner kroner, mens den reelle avsetningen var på 24,6 millioner kroner. Det innebærer en tildelingsprosent på 13,7 prosent. Til sammenligning var tildelingen for musikk på 126 millioner kroner, og med en tildelingsprosent på 27,4 prosent. Stortingsmeldingen påpeker da også at dette er uoverensstemmelser som bør rettes opp. Det er også foreslått en arrangørstøtteordning i Norsk kulturråd som ikke gjenspeiles i statsbudsjettet. Ytterligere vil det bli et større press på ordningen fordi billedkunstnerne, på samme måte som de andre kunstfeltene, blir mer komfortable med å beregne inn honorar i søknadsbudsjettene. Presset på Norsk kulturfond for det visuelle feltet er derfor fortsatt stort og vil bli større. Årets økning står ikke i forhold til behovet. Her burde Kulturdepartementet satset bedre. Diverse faste tiltak, som blant annet omfatter nasjonale institusjoner for formidling av billedkunst og kunsthåndverk, har fått en økning på 8,4 prosent i forhold til i fjor, som da var på 5 prosent. Her får Kunstnernes Hus et løft på 700 000 kroner, og det er relativt sett en bra satsning.

Når det gjelder stipendpolitikken, som er den viktigste ordningen for vårt felt, har det til kunstnerformål blitt tilført 19,1 millioner kroner. Det er en økning på 4,6 prosent, som ikke når opp til fjorårets økning på 5,3 prosent. Dette er tvert imot ikke en satsning.

Det skrytes av at statsbudsjettets post for «Kunstnerformål», som omfatter stipender, garantiintekter og vederlagsordninger, har fått innført 20 nye, ettårige arbeidsstipend for kunstnere. Dette er heller ikke en økning eller satsning. Disse midlene er hentet fra ledige hjemler fra utfasingen av GI-ordningen samt en reduksjon av posten «Stipend», basert på gjennomført kunstutdanning. Dette er også stipendmidler som går til alle kunstnergrupper, og ikke alle midlene vil bli tilført vårt felt. At vi tross alt har størst andel av disse midlene er i statsbudsjett og kunstnermeldinger regulert gjennom at billedkunstnerne havner lavest i lønnshierarkiet. Det som i mindre grad kommer frem, er at en billedkunstner, som selvstendig næringsdrivende, gjennom stipendmidlene gis mulighet til i det hele tatt å lage kunst. Dette er produksjonsmidler som for andre felt gjenspeiler seg i bevilgningene til institusjonene.

Fra boken Det norske kunstfeltet av Dag Solhjell og Jon Øien (2012) har vi fått en oversikt over de totale midlene tilført vårt felt. Disse tallene, som er fra 2010, forteller at de totale bevilgningene fra staten til billedkunstfeltet er på 823 millioner kroner. Støtte til stipend og garantiinntekter til vårt felt er på cirka 82 millioner kroner. Statens støtte som går direkte til billedkunstnernes produksjon av kunst, viser at garantiinntektene utgjør 7 prosent og stipendmidlene utgjør 8 prosent. Sett i forhold til at det er billedkunstnerne som leverer «råmaterialet» til feltet er ikke dette en stor andel, og den kunne med fordel vært betraktelig øket. Kulturbudsjettet skal etter hvert nå opp til 1 prosent av det totale statsbudsjettet. Det innebærer at Kulturdepartementets bevilgninger i et samlet kulturbudsjett har økt med 9,6 prosent. Statsbudsjettets kapittel 322, «Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom», har i år fått en økning på 8,3 prosent. Er det en satsning?