Boys keep swinging

Av: Marius Meli

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Bjarne Melgaards A New Novel er en fragmentarisk roman som omhandler B., en homofil kunstner vi i løpet av bokens knappe 300 sider påtreffer i et utall forskjellige seksuelle konstellasjoner og posisjoner.

Smerten er verkets sentrale følelse, og for å dekke over den, skal alt erotiseres – fra HIV til avføring, oppskjæring av kropper med barberblad og asfyksi. Her er det seksualisert tortur i snuff-sjangeren og en god dose fistfucking.

Handlingene foregår i et virvar av byer som ikke skildres nærmere enn at de nevnes ved navn. Likegyldigheten overfor omgivelsene understreker et sentralt trekk ved Melgaards roman: reduseringen av protagonistens kropp til enkeltvise organer, fortrinnsvis penis, anus og munn. Sårheten er tykt påsmurt og kommer spesielt til uttrykk i den ubehjelpelige munnen som ytrer ugjengjeldte kjærlighetserklæringer.

Eskapadene i smertefull sex eller ren vold henger på overtydelig vis sammen med en form for ømhet hos hovedpersonen, som dessverre forblir ved det klisjéaktige. Alt i romanen peker innover mot kroppens indre, og romanen begrenses av en monoman orientering mot hovedpersonens følelsesliv gjennom en rekke direkte utsagn som «...he is empty» og «...he is totally alienated». Den overfladiske måten å fremstille en karakters indre på, sammen med mangelen på handling, gjør at boken fremstår som grunnleggende lite nysgjerrig. A New Novel ligner en automatisert registrering av tilfeller og kunne for så vidt gjerne leses som en anti-roman.

Dersom denne passive tilnærming til handling er bokens idé, er det synd at det ikke reflekteres på formalt nivå. Rot er riktignok et gjennomgående formgrep, med en forvirret kapittelinndeling, forskjellige skriftstørrelser og strimer i forskjellige farger som deler boksidene i to. Paratekst gjøres til en del av romanen ved at kolofon og Ina Bloms etterord dukker opp i midten av boken. Samtidig har romanteksten kolonisert smussomslagen – vrengt med innsiden ut som en pink sock.

Men formgrepene omfatter dessverre ikke språket, som er lite gjennomarbeidet. Som fremvisning av hovedpersonens lede fungerer det flate språket godt. Mer problematisk er det når andre stemmer skal komme til orde: Mot slutten av romanen presenteres uttalelser fra karakterene som kjente B.

Fortelleren avsløres som upålitelig gjennom overtydelige motsetninger mellom hans og andres betraktninger. Men språket endres ikke. Her kunne endelig det trange innadrettede språket ha blitt forlatt til fordel for variasjoner, men det står ved det samme. Et annet mangelfullt moment ved romanen er sammenstillingen av sadistiske eksesser og kunstverdenens logikk. Flere steder fremstilles kunstverdenen som en ørkesløs alles utbytting av alle. Dette er unektelig et stoff som fortjener å bli utforsket, men vi nektes innblikk i verdenen det refereres til. Isteden blir A New Novel stående fast ved to sentimentale sjablonger: det nihilistisk blaserte og den naive ømheten.