Urban akrobatikk

Av: Tine Semb

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

I sin første større separatutstilling oppnår Tallerås en snedig balanse mellom det stringente og det opprørske.

Oppmerksomheten rettes mot elementer i byrommet som lett kan overses, og alternative måter å bruke de urbane omgivelsene på. Utstillingen vitner om høy produksjon og stor energi – til de grader at det utfordrer visningsrommets kapasitet.

Utstillingen omfatter et vesentlig antall fotografier og montasjer, en video, en bokutgivelse samt to større skulpturelle verk. Selv om det er mange arbeider i flere ulike medier, er det gjort noen heldige kuratoriske grep som gjør at «Lediggang og Omkringdriven» fremstår særdeles helhetlig. En diger metallkonstruksjon bestående av stillasdeler fyller tilnærmet alt av gulvplass og luftrom i Kunsthall Oslo. Det som en gang var ett eller flere stillas, har her blitt en skulpturell form som parasittaktig brer seg på kryss og tvers i rommet. Fotografiene er hengt opp på linje og er inndelt i serier med samme format. Formalt fremstår bildene som påfallende riktige i motsetning til stillasets kaotiske gitterstruktur og Tallerås’ improvisatoriske arbeidsmetode. Denne kontrasten bidrar til å skape dynamikk i utstillingen.

Det er gjennomgående at Tallerås bruker seg selv i en form for aktivistisk og performativ assemblage med omgivelsene: Han dokumenterer sin ferdsel i byrommet, som går utenom rutene som er definert for fotgjengere. Styrken i hans prosjekt er fremfor alt handlingen, men fotodokumentasjonen klarer ikke alltid å gi et representativt bilde av situasjonenes kompleksitet. Gjennom det bevegelige bildet kommer det aksjonistiske tydeligere frem: Videoen Climbing, Swinging, Leaping viser Tallerås’ ukonvensjonelle bruk av bygg der han klatrer opp vegger, over gjerder og på tak. Han gjør ingen forsøk på å skjule seg, og med selve handlingen som formål demonstrerer han at arkitekturens rammer og funksjon ikke er gitt.

En slik aktivitet der noe lånes, men ikke ødelegges eller tas, kommer også til uttrykk i gipsavstøpningen Inntrinn, opptrinn og tristesse, som fremstår som et av utstillingens sterkeste verk. Avstøpningen tydeliggjør de formmessige kvalitetene i en feilslått fortauskant, der overflødig asfalt hinter til rennende softis.

En liknende tilnærming til materialitet finnes i bokprosjektet Casual Maneuver: A Step away from It – et samarbeid med Ruben Steinum utgitt av Torpedo Press. Boken har en subtil utforming og inneholder nær 100 fotografier av skulpturelle konstellasjoner av funnet materiale. Samlingen med bilder synliggjør en kontinuerlig praksis som etter min mening fungerer bedre i bokform enn når den «avsluttes» i glass og ramme.

Gatekunst og liknende urbane intervensjoner blir ofte kritisert idet den institusjonaliseres og dermed ufarliggjøres. I dette tilfellet er det imidlertid først og fremst dokumentasjon av slike inngrep vi får se. Utstillingen er del av prosjektet «Jeg ser ikke havet fra der jeg bor», der Kunsthall Oslo har invitert utvalgte kunstnere til å vise arbeider som tar for seg hovedstaden. Tallerås’ praksis er imidlertid mulig å oversette til et hvilket som helst urbant miljø, og er på den måten både aktuell og svært tilgjengelig.