Oppløsningstilstand

Av: Hanne Hammer Stien

Publisert:

Utgave: 6/2012

Del: 

Small projects har de siste årene holdt hus i et gallerilokale i Tromsø, men må forstås som en del av en pågående kunstpraksis som ble startet i Manila allerede i 2001.

Den kuratoriske profilen til prosjektet, drevet av kunstneren Jet Pascua, befinner seg i skjæringsfeltet mellom kunst som undersøker nomadisk livsførsel, og kunst som gir innspill til alternative former for bærekraftig eksistens.

Line Solberg Dolmens utstilling «a frame and a cover» passer svært godt inn i Small projects’ profil, med sin intensjon om å «skildre ideer om et nomadisk levesett, basert på midlertidige løsninger og løse sammenføyinger.» Utstillingen lykkes likevel ikke helt i sin erklærte intensjon, men fungerer i stedet fint når den peker på mer allmenne, hverdagslige fenomener.

Galleriets lokaler, som er tegnet av det velkjente arkitektkontoret Blå strek, danner et ideelt utgangspunkt for å undersøke hvordan arkitektoniske rom kan skapes i glipene mellom allerede eksisterende strukturer, enten disse er menneskeskapte eller naturgitte. Til tross for at utstillingens installasjoner referer til romlige konstruksjoner, klarer den imidlertid ikke å aktivisere arkitekturen i særlig grad, ei heller styrke de forbindelsene som arkitekturen allerede etablerer mellom gallerirommene og omgivelsene. I en fotocollage som danner bakgrunn for installasjonen Swing, finner jeg det «feltet» som jeg oppfatter som utstillingens utgangspunkt eller kontekst. Fotografiene viser ulike ting som inngår i kulturlandskap, boligmiljøer og byrom: En gjenstand pakket inn i presenning, en lavvokonstruksjon eller ulike espalier. Det er disse tingens struktur, og formene som disse strukturene bidrar til å skape, som fremstår som interessante. For meg handler de strukturelle og formmessige løsningene som er avbildet, ikke nødvendigvis om nomadisk livsførsel, men noe grunnleggende ved menneskelig aktivitet – også den bofaste.

Herder, som etter min mening er det mest interessante arbeidet i utstillingen, har referanser til nomadisk levesett både i tittel, struktur og form. Det er likevel det estetiske og overraskende aspektet ved arbeidet, som er sammensatt av flere espalier, som jeg oppfatter som mest fengslende. Et espalier er et gitterverk til støtte for planter, ofte laget av tre eller plast. Ved å bringe espalierene inn i en ny sammenheng fører arbeidet oppmerksomheten over på gjenstander og strukturer som vi omgir oss med, men som tilsynelatende fremstår som ubetydelige eller også uestetiske.

Samtidig som utstillingen som helhet lider under et litt for ensidig formalt fokus, er det nettopp det formale som tjener som vindu mot interessante aspekter ved det materielle og håndverksmessige. Dette kommer spesielt til uttrykk i installasjonen Flight, som består av en rekke egenproduserte seil festet i taket i hovedrommet. Gjennom å referere til en form for «industriestetikk» og samtidig legge vekt på møysommelig håndverk, etablerer «a frame and a cover» på denne måten en tilstand der det opplevde dualistiske forholdet mellom det masseproduserte og det håndverksmessige, det ubetydelige og det betydelige, oppløses.