Moderne fra sør

Av: Kåre Bulie

Publisert:

Utgave: 7/2012

Del: 

«Det som har eksistert av sørlandsk kunstmiljø står fattig og ribbet. Dagfin Kjølsrud var den mest begavede i dette miljø». Fædrelandsvennens dramatiske nekrologord lille julaften 1974 står ikke i forhold til det som skulle vise seg å bli kunstnerens renommé i tiårene etter at han døde 44 år gammel.

Like før hadde Kjølsrud begynt å planlegge sin debututstilling i Kunstnerforbundet. Da den åpnet et drøyt år senere, var det som minneutstilling. God kritikk, innkjøp både av Rolf Stenersen og Nasjonalgalleriet og mange års deltakelse på Høstutstillingen til tross, endte kristiansanderen med den lille produksjonen av skulptur og grafikk som en fotnote i etterkrigskunsthistorien.

De siste årene har imidlertid hans bysbarn Jan Freuchen inkludert Kjølsrud i to utstillinger han har kuratert, og nå har Kristiansand Kunsthall åpnet en bred presentasjon der Kjølsrud selv ønsker velkommen i form av den uttrykksfulle skulpturen Selvportrett med skulderparti. At kunsthallen er det nye navnet på lokalene til byens kunstforening gir utstillingen en ekstra dimensjon: Minneutstillingen i 1976, som inneholdt det meste Kjølsrud hadde laget, ble også vist i kunstforeningens daværende lokaler. Dagens utstilling er delvis en rekonstruksjon og bærer slik sett også preg av vår tids interesse for utstillingshistorie.

Kunsthallen kaller Kjølsrud «en av de mest markante billedhuggerne vi har hatt i norsk etterkrigskunst ». Dét er en overdrivelse. Men utstillingen er en betimelig relansering av en sørlandspioner som har krav på interesse også utenfor egen landsdel. Om han tilbrakte de siste 15 årene av det i Kristiansand, var Kjølsruds liv samtidig uvanlig internasjonalt: Etter ett år på kunst- og håndverksskolen i Oslo tilbrakte han flere ved akademiet i København. Deretter reiste han i Hellas og Tyrkia og hospiterte ved akademier i Italia, Nederland og Belgia. Stille ut gjorde han i alt fra Romania til på Island.

Titler som Afrikansk mester og Biafra forteller at Kjølsrud beholdt interessen for en større verden. Med seg hjem tok han også modernistiske impulser som er sterkt til stede både i skulpturen og grafikken hans. «Det ligger like mye av Marinis voldsomme kraft som Giacomettis dirrende nerve i disse skulpturene », har Gunvald Opstad, i mange år Kristiansands ledende kulturjournalist, skrevet om Kjølsruds røffe, dramatiske hovedverk, deriblant Slaktescene og Eventyrfortelleren. Men om Kjølsrud ofte stiliserte og abstraherte menneske- og dyrekroppene han jobbet med, lagde han sjelden helt nonfigurative arbeider. Det eksistensielle og ofte sterkt ekspressive ved dem understrekes av Kjølsruds venn, forfatteren Øystein Lønn, hvis bronsehode er ett av mange på utstillingen: «I sin kunst formulerte han sine grunnleggende følelsesmessige holdninger».