Et kraftfullt øyeblikk

Av: Gustav Svihus Borgersen

Publisert:

Utgave: 7/2012

Del: 

Tilsynelatende er det denne gangen litt skuffende å runde inngangshjørnet på RAKE – det knøttlille og vindskeivt herlige visningsrommet som åpnet i Trondheim for ett års tid siden.

Jeg ble i forkant konfrontert av en apokalyptisk utstillingsplakat som fremstilte et sort hull som øyensynlig var i ferd med å sluke alt av omkringliggende stjernemasse. Utstillingens tittel understøtter også et dramatisk sujett: «Point of No Return». Jeg hadde derfor høye forventninger til kunstnerne Theo Ågren og Bjørn Hegardt.

Men her er ingen sorte vegger, svevende krystallkuler eller lysslukende illusjoner. Kun et enkelt trebord, med to tilhørende stoler. Et pappkrus later til å ha sunket ned i bordplaten, og over denne tilsynelatende konvensjonelle scenen – opp mot taket – reiser det seg en kaotisk konstellasjon av interiørgjenstander: noen skuffer, en bok, en paraply, saltog pepperbøsser, en krakk, en stol, en bordlampe, noen nipsgjenstander. Ansamlingen tilspisser seg ned mot bordet og ender opp i en elektrisk vifte og en kontorlampe. Seksten lyse felt er i tillegg projisert på den ene veggen, som samlet ligner et blekt vindu, en påminner om at det utenfor dette romlige interiøret befinner seg en by – et virkelighetens eksteriør.

Som eneste bevegelige element dreier den elektriske viften frem og tilbake. Resten av installasjonen insisterer på noe statisk: Et frosset øyeblikk som oppleves i nåtid, men som likevel har unnsluppet tiden. Etter hvert som denne tidskollapsen åpenbarer seg, forsterkes også installasjonens stramt komponerte romlighet. Det som i begynnelsen virket tilfeldig sammensatt og retningsløst flytende, skifter karakter og blir en tornado av tomgods. Det knusende dragsugets krefter fusjonerer tilsynelatende alt. Dette siste understrekes av måten de mange bruksgjenstandene og hverdagsartiklene er delt i to, for så å bli montert på hver sin side av en ny gjenstand.

Ågren og Hegardt kommenterer her en forestående forandring i RAKEs nærmiljø. Den sørlige delen av Trondheim sentrum skal visstnok omstruktureres: Boligstandarden skal opp, trafikken skal ned. Dette løftet vil – på tross av gode intensjoner – også få leieprisene til å stige. I en slik prosess feies sosiale forskjeller og kontraster mellom rik og fattig bort, til fordel for en effektivisert, fusjonerende og fremtidsrettet byplanlegging. «Point of No Return» – der vi nettopp ser et innbodd hjems karakteristiske artikler bli sugd ned i en bunnløs take away-kopp på en pregløs bordplate – peker slik mot de virkningene som en urban gentrifisering medfører, og ikke minst det tomrommet som erstatter et variert byrom, like blekt og flatt som vinduet som er projisert på visningsrommets vegg.

Jeg vet ikke lenger hva jeg på forhånd hadde forventet, men Ågren og Hegardts romlige bevissthet, effektive symbolikk og detaljtette håndverk klarer her å angi en uoverskuelig kulturelt fenomen, effektivt materialisert i én konsis installasjon. «Point of No Return» befester de to kunstnernes evner, samtidig som den markerer at RAKE til nå har vist tre svært gode utstillinger på rad.