Et sprang inn i fremtiden

Av: Hanne Hammer Stien

Publisert:

Utgave: 7/2012

Del: 

Etter at tidligere direktør ved Bildmuseet i Umeå, Jan-Erik Lundström, overtok som direktør ved Samisk Kunstnersenter (Sámi Dáiddaguovddás) har senteret markert sin posisjon som en viktig aktør på samtidskunstarenaen.

Samtidig som senteret opprettholder et tematisk interessant utstillingsprogram har de den siste tiden brakt utstillingsproduksjoner til andre visningssteder nasjonalt og internasjonalt. Den siste produksjonen ble åpnet i forbindelse med konferansen Sámi Art: Perspectives on the Indigenous and the Contemporary i Tromsø. «Fall Back Spring Forward» er kuratert av Lundström selv og vises i galleriet Small Projects.

Tittelen på utstillingen spiller på den engelske huskeregelen for hvilken vei klokken skal stilles ved overgangene mellom sommertid og vintertid. Den peker på at de tre prosjektene som stilles ut, forholder seg til fortidens praksiser, samtidige forståelser og fremtidige visjoner. På denne måten gjøres relasjonene mellom fortid, samtid og fremtid til omdreiningspunkt for utstillingen. Kristin Tårnesvik har laget en serie silketrykk som er basert på nøkkelord fra boken Samekulturen, skrevet av etnologene Ørnulv Vorren og Ernst Manker og første gang utgitt av Tromsø Museum i 1958. Julie Edel Hardenberg viser en plakatserie kalt Sapiitsut, som oversatt kan bety helter. Plakatene imiterer Hollywood-filmens estetikk og iscenesetter grønlendere i rollene de imaginære filmene tilbyr. Annika Dahlsten og Markku Laakso er representert med et videoprogram samt flere filmstills. Utgangspunktet for filmene er at familien til Laakso i 1928 brukte store deler av året på å bli stilt ut i Hamburg Zoo. Familie var noen av flere hundre samer som i løpet av 1800-tallet og første del av 1900-tallet reiste til ulike utstillingsarenaer i Europa og Amerika. Der viste de fram sitt dagligliv for store mengder besøkende. I stedet for å rekonstruere den konkrete situasjonen inntar kunstnerne i videoarbeidene ulike landskap som ofte representeres i dyrehagenes dioramaer. Slik skaper de drømmeaktige scener som både setter landskapet i seg selv på spill, og representasjonen av samer i allmennhet.

Det blir umiddelbart synlig at «Fall Back Spring Forward» tar opp identitetsspørsmål og problematiske aspekter knyttet til etnisitet: Vanskeligheten med å unnslippe stereotype fremstillinger fremstår særlig sterk for mennesker som tilhører grupper som betegnes som urfolk. Mens identitetsproblematikk ikke alltid like tydelig kommer til uttrykk blant den yngre generasjonen kunstnere er de postkoloniale implikasjonene nettopp fremtredende hos kunstnere som utdannet seg på 1990-tallet: I arbeidene fremstår historien som noe en ikke kan kvitte seg med, men må forholde seg til og reformulere. Mens Kristin Tårnesviks minimalistiske silketrykk og Annika Dahlsten og Markku Laaksos nakne, poetiske billedspråk til tider oppleves kontekstløst fordi de i liten grad får frem forlegget for arbeidene, er Julie Edel Hardenbergs glossy plakater lett identifiserbare og oppleves på denne måten subversivt. Fallet tilbake i fortiden blir slik et sprang inn i fremtiden.