Rene magien

Av: Bjørn Hatterud

Publisert:

Utgave: 7/2012

Del: 

HERE TO GO ble gitt ut i anledning av en konferanse holdt i Trondheim i september, om kunst, motkultur og det esoteriske.

Boken består av sju tekster, samt en introduksjon skrevet av kurator og produsent ved Trondheim Elektroniske Kunstsenter (TEKS), Martin Palmer. Tekstene springer over et vidt felt, og ikke alle er like gode.

Den amerikanske musikeren og skribenten Gary Lachmans tekst handler om hvordan den legendariske okkultisten og mystikeren Aleister Crowley på film har hatt tette forbindelser til Hollywood. Teksten er dessverre vel skjematisk og enkel, den mangler en analytisk del.

Den norske billedkunstneren og galleristen Karen Nikgols tekst handler om å lage fysiske rom der vi, ved hjelp av dekonstruksjon av minner og sanseinntrykk kan plukke fra hverandre vår indre opplevelse av virkelighet og identitet. Teksten kunne med fordel ha vært redigert ned, men den legger samtidig føringer for en av bokens beste artikler, den av Genesis Breyer P-Orridge, kanskje mest kjent for sitt arbeid i musikk- og performancegruppen Throbbing Griste på 1970-tallet.

Hin (P-Orridge er transperson) bruker sin egen biografi, for å vise hvordan kunst kan brekke opp sanseinformasjon. Hin viser videre til egne erfaringer med cut-up-teknikk i litteratur, musikk, mail-art og lignende, både som utøver og publikummer. Cutup- teknikk går ut på å klippe fra hverandre eksisterende tekst, lyd eller bildemateriale og så bearbeide materialet, ved å sette det sammen på nye måter. P-Orridge konkluderer med at hans erfaringer fra disse omstruktureringene av informasjon kan overføres fra kunsten til livet, og på våre tendenser til å dele livet opp i svart og hvitt, rett og galt. Dermed vil våre hang til slike dikotomier opphøre og vi blir frie.

Den svenske musikeren, fotografen, forfatteren og forleggeren Carl Abrahamsson analyserer fiksjonens plass i medieoffentligheten, og konkluderer med at svært mange av våre samtidige myter og vår fiksjon er masseproduserte og overfladiske. Samtidig forsvarer han fiksjonens plass i samfunnet. Han mener at svært mye kunnskap kun kan skapes nettopp gjennom fiksjoner, i kunst og andre steder.

Jesper Aagaard Petersen, som er førsteamanuensis i program for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), tar utgangspunkt i Joseph Beuys, før han viser til hvordan byer som opphopning av kunnskap, tradisjoner og kultur blir sanset svært annerledes gjennom framstillinger i okkult eller fantastisk litteratur, og gjennom psykogeografi.

Den kanskje mest inspirerende og tendensiøse teksten i boken er skrevet av den sørafrikanske kunstneren og filmskaperen Kendell Geers som publiserer sitt politisk-erotiske-mystiske manifest. Det består av en rekke påstander og dogmer, om kunst, kultur og mennesket som sådan Hver setning, hver påstand, kan leses som en instruksjon til menneskelig og kreativ frigjøring.

Kunst, motkultur og det esoteriske kan høres ut som et smalt utgangspunkt for en bok, men er det ikke. Boken er en interessant guide til hvordan man i praksis kan forandre opplevelse og bearbeidelse av sanseerfaringer.