Et ekstraordinært kunstoppdrag

Av: Solveig Lønmo

Publisert:

Utgave: 7/2012

Del: 

– Det finnes ikke noe kunstprosjekt her til lands som ligner dette, sier den nylig oppnevnte lederen i kunstutvalget for 22. juli-minnestedene, Jørn Mortensen. Regjeringen har tildelt Kunst i offentlige rom (KORO) ansvaret for å realisere ett temporært og to permanente minnesteder, og i november ble kunstutvalgets sammensetning offentliggjort.

– Vi kjenner alle på en stolthet over å få arbeide med dette prosjektet, og vårt første møte gir all grunn til å se frem til samarbeidet, sier Mortensen.

Mortensen arbeider til daglig som dekan på Kunsthøgskolen i Oslo, og sammen med kunstner og kurator Per Gunnar Eeg-Tverbakk representerer han den kunstfaglige kompetansen i det nyoppnevnte kunstutvalget. Utvalget på syv personer består i tillegg av representanter fra AUF, Nasjonal støttegruppe etter 22. julihendelsene, regjeringen, Statsbygg og en arkitekt.

– For å etablere en samlet forståelse og et felles referansegrunnlag for hva et minnested kan være, skal vi bruke god tid på å diskutere og åpne opp begrepet, forteller Mortensen.

– Til forskjell fra krigsmonumenter og autoritære bautaer, vil nok disse minnestedene baseres på de menneskelige verdiene vi tydelig merket i Norge den første tiden etter 22. juli. Åpenhet og inkludering vil være nøkkelord, fremhever han.

– Hvilke referanser blir viktige for dere?

– Vi skal blant annet på studietur til Berlin. Her er det flere eksempler på vellykkede minnesteder. Peter Eisenmans Holocaust Memorial (Denkmal) er ett, Gunter Demnigs Stolpersteine et annet; begge prosjektene er kjente for å gi folk opplevelser de snakker varmt om i ettertid. Det blir viktig å bringe referanser til ulike sjangre av minnesteder med inn i prosjektet.

Én kunstner

Utvalgets konkrete oppdrag er å sørge for at minnestedene hedrer de drepte, overlevende, hjelpemannskaper og frivillige. En regjeringsoppnevnt styringsgruppe, ledet av Åse Kleveland, utredet første fase av minnestedsarbeidet tidligere i år. I denne utredningen ble det vedtatt at plasseringen av det temporære minnestedet i regjeringskvartalet, i påvente av omfattende ombygging der et permanent minnested etter hvert vil inngå, blir i området mellom Y-blokka og Deichmanske bibliotek. Nøyaktig hvor minnestedet på landsiden ved Utøya skal plasseres er foreløpig uavklart. Det ble imidlertid bestemt at én kunstner skal stå for utformingen av alle tre minnestedene.

– Valget av én kunstner, kunstnergruppe eller arkitekt betyr at minnestedene får en samlet formal idé. Denne løsningen er både positiv og utfordrende, og vil gjøre vårt arbeid med å finne den rette krevende. Samtidig vil oppdraget bli en sammensatt utfordring for kunstneren, sier Mortensen.

For brukerne

John Hestnes representerer Den nasjonale støttegruppa for 22. juli-hendelsene i kunstutvalget, og han forteller at støttegruppa allerede har diskutert hva minnestedene bør kjennetegnes av.

– Minnestedene bør være fredelige steder der etterlatte kan minnes dem de har mistet, og hvor sorg og ettertanke har plass, fremhever Hestnes.

– Stedene skal også fungere som en hyllest til alle som gjorde en god jobb i forbindelse med terrorhandlingene, og være en plass hvor man kan hedre seg selv. Sist, men ikke minst, må minnestedene være informative slik at man i fremtiden kan lære om det som skjedde 22. juli.

Jørn Mortensen understreker at minnestedene må rettes mot en stor offentlighet.

– Inkludering er viktig, og utformingen bør kanskje spesielt legge til rette for kommunikasjon med unge mennesker. En slik grunntanke vil være i tråd med de siste tiårs vending mot et humanistisk og inviterende uttrykk, som har utfordret det monumentale formspråket man ser i mer tradisjonelle minnesmerker. Slike aspekter er blant det vi skal i gang med å diskutere nå, sier Mortensen.