Kampen om plasseringen av Munch

Av: Tine Semb

Publisert:

Utgave: 7/2012

Del: 

Etter ti års strid er det nye Munch-museets beliggenhet ennå ikke avgjort . I 2008 ble det besluttet å flytte museet til Bjørvika, men planene om nybygget ble skrinlagt i 2011. På nyåret skal bystyret i Oslo på ny avgjøre museets beliggenhet. Bør museet forbli på Tøyen eller skal planen for Bjørvika gjenopptas? Billedkunst har snakket med to av de aktive i debatten, Karin Hellandsjø og Åse Markussen.

Karin Helllandsjø
Kunsthistoriker og konsulent, tidligere sjefskonservator ved Museet for samtidskunst og direktør ved Henie Onstad Kunstsenter.

– Du har blant annet arrangert fakkeltog til støtte for at det nye museet bør lokaliseres i Bjørvika. Hvorfor er Lambda det riktige alternativet?

– Fakkeltoget – der over 1000 personer deltok – var en markering fra flertallet i norsk kunst- og kulturliv som mener at Munch har vært offer for byutvikling og lokaliseringspolitikk lenge nok. Tiden er overmoden for å gi Munch et sentralt beliggende museum som kan forvalte hans arv og hans kunst på en verdig måte. Fra tidspunktet Oslo kommune takket ja til den unike gaven i 1944, tok det 19 år før et museum sto klart på Tøyen i 1963. Etter flere utvidelser og oppgraderinger, samt dårlige publikumstall, har dette museet nå utspilt sin rolle. Vi mener det er viktig at det nye museet plasseres sentralt i byen. Juan Herreros’ bygg, Lambda, ble kåret som vinner av arkitektkonkurransen, og vi tror det høyreiste bygget vil inngå i en spennende dialog med omgivelsene i den nye bydelen som nå formes i hjertet av Oslo.

– Et av argumentene for Munch i Bjørvika har vært at Lambda kan stå klart flere år tidligere enn et nybygg på Tøyen. Er det ikke likevel viktigst at avgjørelsen forankres i grundige politiske prosesser fremfor en forhastet beslutning?

– Dette er da ingen forhastet beslutning! Etter å ha vunnet en arkitektkonkurranse utlyst etter alle regler, ble Lambda vedtatt i bystyret med solid flertall. Det politiske sirkus vi nå er vitne til, dreier seg om noe helt annet.

– Samtidig har kritikerne hevdet at det fristes med urealistiske budsjetter. Tror du det er hold i lovnadene?

– Også her er det for mye synsing på gang. Et nytt bygg vil selvsagt koste – det gjør også renovering av eksisterende bygg. Vi må kunne feste lit til de profesjonelle rapportene som er utarbeidet, og der kommer Lambda godt ut. At byggeprosessen i tillegg vil kunne startes nå, er selvsagt også et argument for bygging. Dette er til syvende og sist et spørsmål om Oslo kommune er villig til å satse og gi Munch det bygg hans kunst fortjener. I tillegg vil Lambda romme Rolf Stenersens samling, som etter årevis med stemoderlig behandling endelig vil gis skikkelige vilkår for forvaltning og visning.

– I debatten har enkelte ment at støtten til Lambda er preget av spådommer om profitt fremfor museal kvalitet, og at det museumsfaglig er bedre med færre plan. Hva mener du om disse påstandene?

– Lambda er et moderne bygg som fyller alle museumstekniske krav. Dette er heller ikke det første museet Herreros har tegnet. Museumsbygg over flere etasjer finnes det mange av ute i verden, se bare på Centre Pompidou i Paris! At museet i tillegg er plassert sentralt og nær byens viktigste trafikkknutepunkt er jo strålende. Endelig vil Munchs kunst kunne bli lett tilgjengelig for et stort publikum. Det skylder vi Munch.

Åse Markussen
Kunsthistoriker og førstebibliotekar ved KHiO

– Hvorfor bør det nye Munch-museet bygges på Tøyen og ikke i Bjørvika?

– Man skaper ikke en rik og levende by ved å legge alt til Bjørvika. Tøyen er velegnet for et lavt Munch-museum med store gulvarealer fordelt over få plan. Samtidig vil Stenersenmuseet får vist sin samling i det som per i dag utgjør Munch-museets bygning. De naturhistoriske museene, som ligger like ved, trekker alene 500 000 besøkende i året og utvides nå med et nytt veksthus. Det er god tilgang med buss og T-bane til Tøyen – kun to minutters reisetid fra Oslo S. Vi kan dermed få en stor, grønn kulturpark midt i byen – et Oslos Louisiana.

– Er det arkitekturen eller beliggenheten som er det største problemet med Bjørvikas Lambda?

– Begge deler. Lambda krever komplisert og dyr klimatisering på grunn av solskinn og salt sjøluft. Logistikken er problematisk. Man må ut og inn av 30 til 40 klimasluser, alle med dobbeltdører, fordelt over åtte etasjer. Det kan lett bli kaos med mange besøkende. Tomten er for liten og høyhusets 16 etasjer klarer ikke å bøte på dette. Reguleringsplanens sier maks seks etasjer – dette er ikke respektert.

– Du har i flere leserinnlegg kritisert beslutningsforløpet omkring museet for å være i strid med demokratiske prosesser og betegnet avgjørelsene om flytting i 2008 som en lukket prosess. Kan du si litt mer om dette?

– Etter et enstemmig Tøyen-vedtak i 2005 ble saken lagt på is. Så kom Venstre med Paulsen-kaia. Eier var Havnevesenet. Etter en hestehandel mellom Trond Giske (Ap) og byrådsleder Erling Lae (H) i 2008, kom en snuoperasjon i det skjulte – uten konsekvensanalyse eller faglig utredning. Før de politiske organer hadde saken på sitt bord, skrev Havnevesenets styreleder (V) ut en arkitektkonkurranse med store svakheter. Ingen fra museet satt i juryen. Det var et ønske om at museet skulle bidra til kommersiell utnyttelse av Havnevesenets egne nabotomter. Bystyrevedtaket i 2008 ble derfor fattet på sviktende grunnlag, uten en åpen og demokratisk prosess. Dette er grundig dokumentert i publikasjonen Munch på Tøyen!

– De som ønsker museet flyttet til Bjørvika, hevder dette er den mest lønnsomme løsningen, fordi Lambda kan ferdigstilles flere år før alternativene Tøyen og Nasjonalgalleriet. I tillegg vil også besøkstallene øke med beliggenhet i Bjørvika. Du er ikke enig i en slik argumentasjon?

– OPAK, som har stått for utredningene, sier selv at kostnadene er beheftet med stor usikkerhet. Arkitektene Torp, Hvoslef-Eide og Halvorsen har nå laget en alternativ skisse som viser at man kan bli ferdig med et museum på Tøyen i 2017, og ikke i 2022 som det har blitt sagt, og med en totalkostnad på én milliard kroner.

– Bystyret skal nok en gang avgjøre museets fremtid 12. desember. Hva håper du vil komme ut av dette?

– I dagens situasjon håper jeg Tøyen vinner og at fornuften seirer. Da kan det gamle museet være i drift til det nye er ferdig. Flyttingen blir enklere. Vi har råd til å vente et par år for å få dette skikkelig på plass. Munch-museet er med sine circa 120 000 besøkende i året vårt best besøkte kunstmuseum etter Nasjonalgalleriet. Det er ikke beliggenheten som har vært museets store problem, men bevilgningene fra kommunen.