Giske går for næringslivet

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

Kultur- og kirkeminister Trond Giske vil trekke inn næringslivet som en viktig økonomisk bidragsyter til billedkunstnerne. Spørsmålet om staten skal satse på garantiinntekter eller arbeidsstipend er for Giske et detaljspørsmål. — Det aller viktigste er at vi opprettholder et godt omfang av denne type støtteordninger, sier han.

— Hvorfor driver staten i dag en kunstnerpolitikk, hvorfor støtter den kunstnerne?

— Vi erkjenner at markedet alene ikke gir et mangfold av kulturtilbud. Samtidig ønsker vi å støtte nyskapende kunst som ikke er markedsstyrt. Vi ønsker også å gi støtte til kunstnerne som er i en startfase, de er helt avhengige av de offentlige rammebetingelsene for sitt virke.

— Billedkunstnerne har de laveste kunstneriske inntektene. Din strategi som kulturminister er å styrke institusjonene, slik at det ikke blir så lett å fjerne bevilgningene senere. Billedkunstnere er ikke ansatt ved institusjoner, de fleste er selvstendig næringsdrivende. Hva er den beste måten å støtte denne kunstnergruppen på?

—Vår strategi har faktisk vært å gi et løft også til dem som ikke har nytt godt av de bevilgningene som går til institusjonene. Se bare på musikkfeltet, vi har støttet musikere innen rock og blues samt deler av festivalnorge. Vi er klar over at billedkunstnerne mangler store institusjoner som kan ansette dem. Nå vil jo styrkingen av kunstmuseenes budsjetter være et bidrag til at de kan gjøre innkjøp av kunst. Men hovedvirkemidlene innenfor billedkunstfeltet er først og fremst garantiinnteker og arbeidsstipend. Billedkunstfeltet er jo aller mest sårbart, særlig dersom GI skal fjernes.

— Løkenrapporten foreslår at GI skal utfases, vil dette skje?

— Det er jo en evig diskusjonen om hva som er mest hensiktsmessig av garantiinntekter og arbeidsstipend. For meg er dette et detaljspørsmål. Men det aller viktigste er at vi opprettholder et godt omfang av denne type støtteordninger. Dette er veien å gå for å støtte kunstnerne. Jeg tror nok likevel at billedkunstnere kan se enda lysere på livet etter at statsbudsjettet for 2009 er fremlagt, mer kan jeg ikke si nå. (Giske ble intervjuet i september, red.anm.)

— Du har tidligere uttalt at sosiale sikkerhetsnett er viktig, også for kunstnere. Myndighetene vil sette i gang de tiltak og strategier som er nødvendige for å sikre gode levekår for kunstnere. Er man selvstendig næringsdrivende som kunstner, bør man ikke være dårligere stilt enn andre yrkestagere eller selvstendig næringsdrivende. Hvordan vil kulturmyndighetene løse dette?

— Det er sikkert mange ulike måter å løse dette på for frilanskunstnere. Staten har nylig gitt støtte til å utrede en plan om ventelønn til frilansskuespillere og dansere. Ordningen skal lønne frilansere når de ikke er i jobb, ut i fra en sats som er høyere enn arbeidsledighetstrygd, men lavere enn tarifflønn.

— Kunne dette være en ordning også for billedkunstnerne?

— Det kan være en vei å gå. Men jeg vet ikke om dette kunne vært aktuelt for billedkunstfeltet, vi får se. Det finnes ikke én oppskrift for alle. Det er jo klart en vesentlig mangel på sikkerhetsnett, sosiale ordninger og permisjonsordninger blant billedkunstnere. Det må ikke bli til hinder for at folk med talent tør å satse på en kunstnerkarriere. Vi har bestilt levekårsundersøkelsen nettopp fordi vi ser at kunstnerne ikke har det bra nok.

— Hvordan er saksgangen videre nå?

— Først skal vi få inn høringssvar fra både Løkenrapporten og levekårsundersøkelsen. Vi har fremdeles ikke tatt stilling til den videre saksgangen. Det er ikke endelig bestemt om spørsmålene omkring støtteordninger avgjøres i en budsjettsammenheng eller i en stortingsmelding.

— Oppsummeringen etter to år med kulturløft viser at scenekunst har fått en påplussing med over 209 millioner, musikk med over 192 millioner, film med over 309 millioner. Den visuelle kunsten er gitt en påplussing på 10,6 millioner. Hvorfor har dere ikke prioritert billedkunstfeltet?

— Disse tallene er feil. Da har dere ikke tatt med museumssektoren. Hvis vi ser på Nasjonalmuseet, har de fått en påplussing som bare i år langt på vei overgår 10,6 millioner. De regionale museene har også fått solid økning. Vi synes alt i alt at kultursektoren, også det visuelle feltet, har fått et enormt løft. Men man kan alltid si at de andre har fått mer. Kunstfeltet har jo heller ikke så store institusjoner som de andre feltene.

— Mener du at dagens ordninger for billedkunstnere er gode nok?

— Nei, det er derfor vi satte i gang levekårsundersøkelsen. Dette har høy prioritet, det står som punkt tre i kulturløftet.

— Det heter i kulturløftet punkt tre at dere også vil bedre den offentlige formidlingen av oppdrag til kunstnerne. Hva har dere gjort så langt med dette?

— Vi har økt bevilgningene til KORO, og vi jobber for at private utbyggere ikke omgår et fast usmykkingsbudsjett. Videre har vi en utredning på gang som ligger under Finansdepartementet for å se på kunst som et mulig investeringsobjekt for oljefondet. Vi har også nylig lansert en rapport om innkjøp av kunst i næringslivet. Formålet er at regjeringen skal stimulere små og store bedrifter til å kjøpe kunst. Næringslivets kjøp av samtidskunst er også en måte å bedre kunstnernes arbeids- og levekår på. Arbeidsgruppen har foreslått ti tiltak som er kjempespennende.

— Skal det fattes politisk vedtak om disse forslagene?

— Det er opp til departementet å bestemme dette. En del av tiltakene krever bevilgninger, og en god del av dem vil bli fulgt opp allerede i budsjettet for 2009.

— Ønsker du at næringslivet kan bli en like aktiv støtte til kunsten som staten?

— Deler av næringslivet er veldig gode til å kjøpe kunst, blant annet DnB NOR og Storebrand. Det er mange som har mulighet til å gjøre mye mer, men som mangler kompetanse. Så her har vi en jobb å gjøre!

— Hvordan kan næringslivet best stimuleres til kunstkjøp?

— Skattelette er et forslag. Men det finnes også en rekke andre forslag som er lettere å gjennomføre enn skattelette, og som raskt kan gi resultater. Som for eksempel å spre informasjon og kunnskap om hva som skal til for å gjøre gode kunstinvesteringer.