Statens ansvar for å sysselsette kunstnerne

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

Staten ønsker å støtte kunstnerne gjennom oppdrag. Den største sysselsettingen på feltet er utsmykkingsordningen av offentlige bygg, Kunst i offentlige rom (KORO). Men sysselsettes det tilstrekkelig med kunstnere? — Om alle institusjoner hadde vært innenfor kunstordningen, ville det ha hjulpet kraftig på de begredelige statistikkene om kunstnernes levekår, mener Gro Kraft, direktør i KORO.

KORO har som ett av sine hovedmål å skape flere oppdrag til kunstnere.

— I Kulturløftet heter det at økt utsmykking av det offentlige rom vil bli viktig fram mot 2014. Har KORO merket denne prioriteringen?

— Ja, KORO fikk økning i tilskuddsordninger på drøyt to millioner i 2008, det vil si en økning på 19 prosent. I 2007 fikk vi en økning på drøyt en million. KORO har valgt å la statens økte tilskudd gå til styrking av særskilt Uteromsordningen. For øvrig ble ordningen for kommunale- og fylkeskommunale bygg styrket, sier Gro Kraft (Statsbudsjettet for 2009 viser at KORO får ytterligere 5 mill. kroner, red. anm.).

— Giske har sagt i et tidligere intervju med Billedkunst i 2005 at regjeringen vil sikre at private utbyggere ikke omgår eller undergraver loven om et fast utsmykkingsbudsjett, og at de vil endre ordningen slik at den omfatter offentlige rom, ikke bare offentlige bygg. Har arbeidet startet?

— På oppdrag av KKD har KORO utarbeidet et løsningsforslag som diskuterer problemstillinger knyttet til privatisering og delprivatisering av statlige foretak. I løpet av høsten skal KORO presentere to alternative modeller for hvordan staten kan gjennomføre en helhetlig kunstpolitikk for det offentlige rom. Her drøfter vi hvordan statlige foretak, som enten er falt ut av kunstordningen eller som naturlig burde høre innenfor statens kunstordning, kan innlemmes i ordningen.

—Vi ønsker å gi konkrete forslag til hvilke institusjoner som bør være innenfor, hvordan kunstordningen bør organiseres og generelle rammer for finansiering. Det er dessverre for tidlig å si noe særlig om ambisjonsnivå og omfang for disse to alternativene, siden vi er midt i en prosess.

— Flere kunstnere uttrykker bekymring over at staten i dag leier stadig flere bygg fremfor å bygge selv, og at dette går utover antall oppdrag. Er dette en problemstilling som KORO ser seg enig i, at kunstnerne mister oppdrag og dermed en viktig inntektskilde?

— De siste årene har KORO gjentatte ganger påpekt overfor KKD at samtlige av våre tilskuddsordninger er alt for små. Vi har også påpekt det dypt urettferdige i at statsansatte i et nytt privat leiebygg ikke får samme omfang på kunst som i et nybygg, og vi har påpekt statens ansvar for kunstnerens levevilkår som del av leiebyggsproblematikken.

— Det virker likevel som om det er sammenfall mellom Kulturløftets visjoner og KOROs holdning på området. Sammenlignet med andre statlige kunstinstitusjoner er KORO en «vinner » på statsbudsjettet i 2007 og 2008, med en samlet økning til ordningene på tre millioner kroner. Dette medfører igjen en direkte styrking av oppdrag til kunstnerne. Vi har støttet flere kunstprosjekter enn før, og vi har også gjennomført større utforskende kunstprosjekter via Uteromsordningen.

— Statsråd Giske og hans departement har grepet fatt i problemstillingene siden de har bedt KORO utrede to korte alternativer for å se på hvordan staten kan utvide sin kunstpolitikk i det offentlige rom. Det er all grunn til både å tro og håpe at det vil medføre utvidelse av KOROs virksomhetsområde og dermed flere oppdrag til kunstnere.

— Det skal også sies at KORO fikk opprettet en tilskuddsordning på rundt to millioner kroner i 1998 — den såkalte innkjøpsordningen — for å sørge for at gamle bygg og nye leiebygg med statlig virksomhet også skal få tilgang til kunst.

— Har det skjedd en økning i antall oppdrag for kunstnere? Kunne det vært flere?

— Jeg har ikke noen statistikk å støtte meg på, men vi i KORO erfarer at vi gjennom 2000-tallet har fått stadig flere og større kunstprosjekter. Vi har derfor de siste fem årene økt antall rådgivere for å håndtere prosjektene. Som en direkte følge av at statens byggevirksomhet har vokst kraftig, har også de statlige kunstprosjektene økt i både antall, størrelse og kompleksitet. De siste årene har mange statlige institusjoner blitt privatisert slik at kunstnere har mistet potensielle oppdrag. Det er mulig at økt byggevirksomhet har kompensert for dette tapet. Men om alle institusjoner hadde vært innenfor kunstordningen, ville det ha hjulpet kraftig på de begredelige statistikkene om kunstnernes levekår.