Tenk nytt!

Av: Ingunn Haraldsen

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

Hvilke utfordringer finnes for staten og kunstnerorganisasjonene i fremtidens kunstnerpolitikk?

Løken-rapporten og kunstnerundersøkelsen har skapt ny giv blant kunstnerorganisasjonene. Nå gjelder det å påvirke fremtidens kunstnerpolitikk. Dette gir samtidig en anledning til å diskutere hvor godt dagens største støtteordninger egentlig virker.

NY UTSTILLINGSVEDERLAGSORDNING

Et sentralt punkt for årets kunstneraksjon (se faktaboks s. 90) er at kunstnerne ønsker en ny ordning for utstillingsvederlag.

— Dette er en ordning som er basert på aktivitet og som finansierer kunstnere som leverer. Det er ikke like lett for myndighetene å måle hva kunstnere yter tilbake til samfunnet gjennom garantiinntekter og arbeidsstipend. Utstillinger gir ingen tvil om innsats. Men vi bør honoreres helt annerledes, vi vil ha lønn for det arbeidet vi utfører, sier Lise Stang Lund, styreleder i Norske Kunsthåndverkere.

Stang Lund forteller at kunstneren i dag får altfor lite, ca 10 000 kroner per separatutstilling. Hun mener at et så lite tilskudd ikke står i forhold til det kulturtilbudet kunstneren gir til samfunnet, og at vederlaget kun dekker en brøkdel av utgiftene.

I dag er utstillingsvederlaget regulert i en avtale mellom staten og kunstnerorganisasjonene. Kunstnere som stiller ut verk i eget eie, i statlig støttede institusjoner, har etter avtalen individuelt krav på vederlag for dette. Dette vederlaget utbetales direkte fra den utstillende institusjon til kunstneren. Likevel hersker det mye usikkerhet omkring hva avtalen innebærer, og hvordan den skal praktiseres. Flere kunstnere får ikke vederlaget de rettmessig har krav på.

— Dette gjenspeiles blant annet i at både utstillingsstedene og kunstnerne definerer vederlaget ulikt, som kunstnervederlag, kunstnerhonorar og visningsvederlag. Slik kan man unnlate å forholde seg til selve avtalen om utstillingsvederlag. På bakgrunn av de henvendelser jeg mottar, er det mye som tyder på at det ofte blir avtalt en form for honorar som ligger lavere enn det kunstnerne skulle ha hatt etter utstillingsvederlagsavtalen. At avtalen vi i dag faktisk har blir overholdt, må vi alle arbeide for, også kunstnerne selv, sier NBKs advokat Hilde Sjeggestad, som også er sekretær for Billedkunstnernes Vederlagsfond.

VURDERER ANDRE LØSNINGER

— Men dette viser seg å være vanskelig i praksis. Kunne man foreslå en annen ordning overfor staten?

— Det bør selvsagt være en fortløpende debatt om alternative måter å sikre kunstnerne utstillingsvederlag på. Dersom det faktisk kan konstateres at avtalen i stadig mindre grad overholdes, er det absolutt mulig å tenke seg andre måter å gjøre det på. Kanskje vederlaget kunne bli stående i et slags utstillingsfond. Så kunne utbetaling skje etter innrapportering om utstillingen fra de enkelte utstillingssteder. Men dette er kun en av flere tanker jeg har gjort meg. Lise Stang Lund påpeker at tilskuddene staten gir til vederlag går inn som en del av rammetilskuddet til institusjonene. Jo flere utstillinger som utløser utstillingsvederlag, jo mer penger må de betale ut til enkeltkunstnere, og da kan de risikere å gå i minus.

— Hvis de arrangerer færre utstillinger som utløser vederlag, så kan de bruke vederlagsmidlene til andre formål. Dette er en uheldig mekanisme, vi tror det kan påvirke hvor mange utstillinger institusjonene arrangerer, og hvor mange norske kunstnere de viser arbeider av. Vi tror derfor det er sunnere at pengene går direkte til kunstneren, og ikke via rammetilskuddet til institusjonen, hevder Stang Lund.

Styreleder i Norske Billedkunstnere (NBK) Ingeborg Stana påpeker at visningssteder som drives hovedsakelig med kommunale midler faller utenfor avtalen:

— Selv om ordningen med utstillingsvederlag er akseptert av de fleste visningssteder med kommunale midler, registrerer vi store forskjeller fra sted til sted. Det som står i avtalen er at kun de formidlingssteder som er statlig støttet har vederlagsplikt. Ordningen er under press først og fremst fordi mange formidlingssteder som tidligere fikk statlig bevilgninger nå er underlagt fylkeskommunale og kommunale budsjetter. Vi jobber for at avtalen skal utvides til også å gjelde disse, sier Stana.

NYE INNKJØPSORDNINGER

Det har hersket misnøye blant en del kunstnerne etter at den gamle innkjøpsordningen som lå under Norsk kulturråd ble nedlagt i 2006. Lise Stang Lund ønsker på vegne av kunstnerorganisasjonene en ny innkjøpsordning.

— Det er viktig at vi tenker strategisk, det er ingen vits i å kjempe for at den gamle ordningen skal gjenoppstå. Den nye ordningen innebærer at 14 regionale museer og De samiske samlinger får statlige midler til innkjøp. Pengene er øremerket innkjøp av samtidskunst. Kanskje en enda mer regionalisert ordning med fylkesvise innkjøp vil være en løsning?

— Vi registrerer at kulturrådet støtter litteraturen med 122 millioner mens visuell kunst får 16 millioner. Vårt mål er at Norsk kulturfond skal øke bevilgningen til innkjøp av visuell kunst betraktelig. Dagens innkjøpsordninger for visuell kunst er langt under innkjøpsordningene for litteratur. Vi vil i løpet av høsten utrede hvordan en alternativ innkjøpsordning kan se ut, kan Stang Lund fortelle.

PÅPEKER SKJEVHET

Kunstnerorganisasjonene ønsker å tenke nytt omkring stipendordningene.

— Utøvende kunstnerisk arbeid blir i stor grad lønnet gjennom institusjoner. Kunstner - stipendene er ment å oppveie denne skjevheten, men er ikke i nærheten av et nivå som monner. Anslagsvis 100 millioner går til GI og arbeidsstipend til vårt felt. Når et symfoniorkester alene koster 100 millioner, ser vi skjevhetene. Om lag 50–60 millioner går til lønns- og pensjonskostnader til musikere i ett eneste symfoniorkester, forteller Stang Lund.

— Vi vil finne ut hvor stor andel av de statlige overføringene som går med til å lønne de utøvende kunstnerne for å tallfeste denne skjevheten. Det er ikke urimelig å tenke seg at våre stipender burde dobles i forhold til dagens sum.

Stang Lund understreker likevel at kunstnerorganisasjonene er åpne for at en større økning ikke nødvendigvis må skje innen GI og arbeidsstipendene.

— Her vil vi snakke med politikerne. Kanskje økningen bør skje innenfor andre felt, som vederlag for utstillinger.

Ingeborg Stana i NBK ønsker en videreutvikling av GI.

— Løken-utvalget har satt to gode ordninger, arbeidsstipender og GI, opp mot hverandre. Etter NBKs mening bør begge ordninger utvikles videre. NBK ser gjerne at avkortningsregelen fjernes og at det heller innføres en maksimal inntektsgrense slik Statens kunstnerstipend foreslår, dermed vil også mange av Løkenutvalgets innvendinger mot garantiinntektsordningen falle bort, sier Stana.

Lise Stang Lund forteller at NK går inn for en modernisering av GI.

— Det er en verdi at noen av de dyktigste dyrkes frem, og GI er den eneste ordningen som sikrer de lange kunstnerskapene. Hedevig Anker som representerer Foreningen Frie Fotografer sier at organisasjonene vil finne nye metoder for å øke inntektene til fotografene:

— Vi har i flere år forsøkt å få til et konstruktivt og tettere organisatorisk samarbeid med NBK for å bedre kårene for alle som driver med kamerabasert billedkunst. Siden dette ikke har lykkes, vil vi nå forsøke å finne andre metoder. Vi jobber nå for å få friske midler inn til organisasjonen, og styrke vår stipendbehandling.

— Hvordan skal dere skaffe friske midler?

— Det er for tidlig å si noe om dette nå siden vi er i en prosess. Men det dreier seg om statlige midler. Vi ser viktigheten av å kunne dele ut flere stipender og flere prosjektmidler. Å støtte utstillingsproduksjoner er en veldig viktig oppgave. Vi er i en fase hvor vi undersøker hvordan vi kan få flere midler til utdeling via i organisasjonen. Hedevig forteller videre at Norsk Fotografisk Fond er det fondet som får færrest midler til utdeling gjennom visningsvederlaget.

— Dette virker jo temmelig absurd når man tenker på at vi representerer kunstnergruppen med høyest produksjonskostnader. Det er et viktig mål for oss nå å komme opp på linje med de andre kunstnerorganisasjonene.

Et siste punkt for årets kunstneraksjon er ønsket om skattelette for kunstkjøp.

— Staten bør gjøre det mer attraktivt å investere i kunst, hevder Stang Lund. Hun ser for seg en type skattelette tilsvarende ordningen med donasjon til frivillige organisasjoner. Dette kan være en effektiv måte å stimulere kunstmarkedet på, mener hun.
NY GIV

Kunstnerorganisasjonene vil være i aktiv dialog med politikerne i høst.

— Det har ikke våre organisasjoner gjort ordentlig på en stund, og det skal vi rett og slett gjøre skikkelig nå. Vi har brukt myndighetskontaktsrådgivning og ser klart hvordan vi skal handle overfor en flertallsregjerning. Nå har vi verktøyet — nemlig kunstnerundersøkelsen — som gir oss noe ordentlig å slå i bordet med. Da er det mye lettere å finne nye strategier, forteller Lise Stang Lund.

— Det er et stort poeng fremover å ikke fokusere på skyld og anklage, men satse på en konstruktiv prosess fremover. Hvorfor det er blitt som det er blitt kan vel så mye være organisasjonenes feil, det har vært lite påtrykk fra vår kant de siste årene. Nå vil vi skape aksept for våre krav!