Stoler for lite på studentenes individuelle kunstnerskap

Av: Beate Petersen

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

— Hvilket kunstnerisk uttrykk arbeidet du med da du begynte studiene?

— Jeg arbeidet figurativt innen tegning og maleri.

— Hva var din motivasjon for å søke deg til et kunststudium?

— Jeg ønsket å drive med kunst på et profesjonelt plan. Jeg forberedte meg i flere år på studiene, kanskje helt siden jeg var i 14-årsalderen.

— Hvilke forventninger hadde du til studiene?

— Å fordype meg i tekniske og innholdsmessige problemstillinger knyttet til kunstfeltet, å bli kjent med andre kunstnere og å få innsyn i og oversikt over samtidskunsten.

— Hvilket kunstsyn, og syn på kunstnerrollen, mener du ligger til grunn for undervisningen på kunstakademiet du utdannet deg ved?

— Jeg tror KHiB først og fremst er opptatt av å gi en viss innføring i «norske overlevelsesmetoder» innenfor kunstfeltet. Studentenes egne utstillingsinitiativer, samt selvinitierte gruppeprosjekter, gjerne uten direkte kontakt med institusjonen, er noe det oppmuntres til. Samtidig føler jeg at det er en viss tendens til heller å orientere seg mot å etterleve allerede fungerende (internasjonale) kunstmodeller enn å sette egne premisser og satse på individuelle uttrykk og tilnærmingsmåter. Det er en viss forsiktighet når det gjelder å tenke utenfor det allerede formulerte. Dette gir seg kanskje mest utslag på bachelornivå, der et stort utvalg kurs tar opp «temaer» fra samtidskunsten som studentene skal forholde seg til, snarere enn å stole på studentenes kapasitet til å formulere relevante problemstillinger innenfor sine egne individuelle kunstnerskap.

— Hvilke kunnskaper eller ferdigheter er det man som kunststudent først og fremst tilegner seg, etter din mening? Synes du at du har fått den kompetansen du trenger for å kunne virke som kunstner senere – teknisk, teoretisk, idémessig, praktisk?

— Det er veldig avhengig av hva studenten selv ønsker og tar initiativ til; det er opp til den enkelte å bestemme hvor mye praktisk, teoretisk og nettverksrettet kunnskap en vil tilegne seg. KHiB gir klar og god informasjon om hvordan kunstfeltet i Norge fungerer strategisk og administrativt. Men rent praktisk, for eksempel med hensyn til søknadsskriving, portfolio og opprettelse av nettsider, kunne man fått en bedre innføring, siden dette utgjør en viktig del av den situasjonen man senere vil befinne seg i som kunstner. Ellers er det som tidligere nevnt litt vel mye orientering om allerede fungerende kunstmodeller og strategier, og ikke nødvendigvis nok satsing på å utvikle studentenes individuelle ståsted og uttrykk.

— I hvilken grad virker kunstakademiet som en arena for nettverksbygging? Og i hvilken grad vil du betone dette aspektet ved utdanningen, sett i forhold til det mer spesifikt kunstfaglige?

— Akademiet ved KHiB fungerer absolutt som en arena for nettverksbygging. Som nylig uteksaminert masterstudent føler jeg at de kontaktene jeg har knyttet gjennom studiene er noen av de viktigste verktøyene jeg har til å etablere meg som kunstner utenfor KHiB.

— Hvilket kunstnerisk uttrykk arbeidet du med da du avsluttet utdannelsen?

— Jeg avsluttet masterstudiet med flere serier av figurative tegninger og metalltrykk. Jeg har også jobbet med fotografisk materiale, og har alltid hatt en fysisk/performativ tilnærming til mine arbeider.

— Har måten du tenker omkring kunsten på endret seg underveis? I så fall hvordan og hvorfor?

— Som mange andre begynte jeg studiene med en litt mer romantisk forestilling både om livet som kunstner og om kunsten selv, enn jeg sitter igjen med etter endt utdanning. Underveis har jeg nok hatt noen faser der jeg har vært desillusjonert og oppgitt over hvor strategisk, kalkulert og «tilfeldig » mye i kunstfeltet synes å fungere. Men heldigvis har jeg alltid funnet tilbake til troen på at det nettopp i kunsten er mulig å sette dagsorden og premisser selv, bare man er dedikert nok. Det er det som gjør kunsten så fantastisk og unik.

— Hva arbeider du med nå?

— Jeg har nettopp laget min første store tegning/ maleri på vegg og ønsker å arbeide mer med dette. Ellers jobber jeg med å etablere meg som kunstner i Bergen, utenfor institusjonen KHiB.

— Tror du at det er vanskeligere/lettere å arbeide som kunstner nå enn det var før?

— Det er det vanskelig å svare på. På den ene siden begynner det private næringslivet i Norge å skjønne at kunst eller «kulturell kapital» kan lønne seg. På den andre siden utdannes det veldig mange innenfor kunstfeltet, uten at det finnes en bred tradisjon for støtte og/eller konsumering av kunst og kultur i Norge. Det som også muligens er i endring er at mange yrker og jobbsituasjoner ikke er like strengt definerte som før, og at mulighetene for å benytte seg av en kunstnerisk utdanning i ulike sammenhenger er blitt flere og bedre.