Imagebygging

Av: Ingrid Lønningdal,...

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

— Hva gjorde du for å etablere deg som kunstner?

— Jeg har utdanningen min fra Göteborg, men tok et år som spesialstudent på kunstakademiet i Oslo, før jeg avsluttet med Master i Göteborg. Det var ikke strategisk tenkt, men året i Oslo viste seg å være smart i ettertid fordi det gav meg et kontaktnett i Norge. Da jeg var ferdig på skolen ble jeg aktiv i Forbundet Frie Fotografer. Kunstnerorganisasjonen var viktig som en legitimering av det jeg holdt på med, men også for å ha et profesjonelt miljø rundt meg.
— Å være kunstner handler om å ta valg; for eksempel rundt det å bygge et image: selge seg selv som produkt. Noen er flinke til å ta «riktige» valg, mens andre faller igjennom selv om de lager god kunst. Det finnes mange forskjellige arenaer å jobbe som kunstner på. Et valg som ser riktig ut et sted, er ikke nødvendigvis riktig et annet. Det er ikke gitt at alle ønsker å være en internasjonal kunstnomade. Noen ønsker for eksempel å leve et normalt liv med familie. Disse ulikhetene gjør kunstlivet interessant og mangfoldig. Det finnes ulike sfærer, ulike nivåer for oppmerksomhet, og det er mye hype også i kunstverdenen. Det gjelder å finne en arbeidsmetode som man er komfortabel med, som man kan leve godt med.

— Hvilken betydning har stipendordningene hatt for deg?

— Stipendene har vært veldig viktige for meg. I tillegg til Kulturrådet, er det også mange andre fond: Vederlagsfondet, Norsk Fotografisk Fond, Fritt Ord og ulike private fond. Den store underskogen av små og store stipender er viktig for mangfold i kunstlivet.

— Kunstnere er ofte kritiske til næringslivet fordi det opererer instrumentelt, og kunsten skal ofte i denne sammenhengen tjene et formål utenfor seg selv. Jeg ser på private stipender og oppdrag som positivt, men disse bør eksistere i tillegg til offentlige støtteordninger og stipender.

— Hva betyr GI for deg?

— GI har enorm betydning. Ordningen gir trygghet og frigjør tid og kapasitet til å arbeide med kunst. Samtidig er GI en hodepine, man kan ikke tjene mer enn 60 000 kr i året uten at støtten krymper. Dette gir en absurd situasjon: hvis man tjener for mye ett år mister man støtte neste år og må jobbe enda mer. GI er dessuten for lite å klare seg på alene. Jeg kombinerer det med salg, undervisning og konsulentvirksomhet. Men jeg må hele tiden avveie om jeg kan ta en jobb, i frykt for å overskride inntektsgrensen

. — Prioriterer du bruken av penger forskjellig om de er tjent på salg av kunst, kunstnerisk arbeid eller pengejobber?

— Man må dekke regninger og daglige behov. Kunstnere er ofte dårlige til å ta ut penger til seg selv, og sitter ofte igjen med null etter en utstilling. Det er forskjell på hvor flinke folk er til å administrere, og det er store krav. Man må budsjettere, revidere budsjettene, og en del tilskuddsordninger har også regnskapsplikt. Mitt inntrykk er at kunstnere generelt jobber mer enn folk flest.

— Hvilke fordeler kan det ha å være tilknyttet et galleri?

— Galleriet kan gi trygghet i form av visningsmuligheter, satsning, produksjon og synliggjøring. Å tilhøre stallen til et etablert galleri gir status, men det er få gallerier i Norge, og kapasiteten er begrenset i forhold til antall kunstnere. Når man er tilknyttet et galleri, er faren at man prøver å lage salgsvennlig kunst fremfor å fokusere på hva som er interessant. Fordelen med salg av kunst er at det gir 100% konsentrasjon om selve produksjonen, men samtidig har man ingen kontroll over hva som selger.

— Hvilke erfaringer har du fra å tjene penger på undervising?

— Jeg var lærer i fotografi på akademiet i noen år. Undervisning er en jobb i seg selv, det er svært ressurskrevende, men gir også mye tilbake. Akademiet gir deg et fagmiljø med muligheter for diskusjon, samt økonomisk trygghet. Kontakten med studentene er også veldig givende.

— Har du hatt perioder der du ikke har kunnet arbeide?

— Jeg har to barn og da jeg var gravid merket jeg at jeg var mindre ettertraktet i en periode. I forhold til egen utvikling syntes jeg det gikk fint. Jeg var utålmodig etter å begynne å jobbe igjen etterpå. Det er vanskeligere å være til stede på seminarer og utstillingsåpninger — å være synlig — men jeg er heller ikke så redd for å gå glipp av ting lenger.
— Det er fullt mulig å kombinere familie og karriere som kunstner, men kunstnere som er aleneforsørgere, opplever sykdom eller lignende, har det vanskelig. GI eller stipend dekker ikke utgiftene for en husstand, hvilket gjør at man må ha en fast jobb ved siden av. Min familie klarer seg bra fordi vi har to inntekter, men står man alene med hele ansvaret er man i trøbbel.