Mye skal klaffe

Av: Ingrid Lønningdal,...

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

— Hvordan kom du i gang med kunst, og hvilke grep gjorde du for å etablere deg som kunstner?

— Det handler mye om tilfeldigheter, men også om hva som engasjerer meg, og det har kunst gjort siden jeg var tenåring. Jeg tenker på meg selv som et barn av vår tid, og vi er oppdratt til å gå etter det som interesserer oss. Etter videregående ville jeg fortsette med kunst eller biologi, ettersom det var de to fagene jeg likte best. Jeg søkte skoleskipet Christian Radich, men manglet et halvt poeng for å komme inn. I stedet begynte jeg på Nansenskolens kunstlinje. Om jeg hadde kommet inn på Christian Radich hadde jeg kanskje blitt biolog, hvem vet.

— Jeg er utdannet fra Konsthögskolan i Malmö. Etter det var jeg ett år i Los Angeles på et stipend fra Svenska Bildkonstnärsnämnden. Jeg tok også en etterutdannelse med Critical Studies, også ved Malmö Konsthögskola. Utdannelsen er viktig, ettersom den gir en formell plattform, men det som har skjedd i årene etter har vært minst like viktig, spesielt reiser, oppdrag og utstillingsprosjekter.

— Du jobbet også en stund på OCA?

— Ja, jeg var på residency der i ett år, og hadde samtidig delansvar for studioprogrammet. Dette var helt i oppstarten av OCA, så rollen var noe udefinert. Etter utdanningen i Sverige, var dette en bra måte å bli introdusert til kunstmiljøet i Norge på. Jeg fikk mye informasjon om hva som skjedde, og samtidig noen nye kontakter. I forhold til å produsere kunst fungerte det imidlertid ikke så bra for meg – den høye aktiviteten og mangel på privatliv var ikke bra for konsentrasjonen. Men jeg fikk gjort en hel masse andre saker.

— Hvilken innvirkning har tilknytningen til Trondheim hatt — har denne kunstscenen hatt en bestemt betydning?

— Årsaken til at jeg flyttet til Trondheim var ikke faglig, og har heller ikke vært noe karrieretrekk. Scenen er liten, og det mangler institusjoner med et gjennomtenkt program. Mitt inntrykk er at folk i Trondheim egentlig ikke er så interesserte eller vet så mye om kunst. Dette kan være en utfordring å jobbe med, men det er en for stor oppgave for den alternative scenen.
— Kunstakademiet er bra, men det er jo begrenset hva det kan gjøre for kunsten og det lokale publikum. Det er ikke kunstakademiets oppgave. Planene om en ny kunsthall i Trondheim finnes, og det er bra. En kunsthall med en internasjonal profil og et interessant og oppdatert program kan gjøre kunst til noe som trondhjemmere interesserer seg for. Personlig ser jeg egentlig ingen større grunn til å være her. Når situasjonen ligger til rette for det, flytter jeg mest sannsynlig videre.

— Hvordan dekker du produksjonsutgiftene?

— De dekkes av meg selv, eller av initiativtakerne til de prosjektene jeg har jobbet med.

— Hvordan disponerer du arbeidstiden?

— Jeg har hatt deltidsjobber, og jeg har jobbet med ikke-kunstrelaterte oppgaver tilknyttet kunstprosjekter. For tiden jobber jeg deltid på et arkitektkontor, så forholdet mellom kunst og annet arbeid er omtrent 50/50.

— Det er mye som skal fungere for at det kunstneriske skal klaffe — penger, arbeidsflyt og tilfeldigheter. Yrket er bredt, mulighetene er mange, og det finnes utrolig mange måter å gjøre det på. Mye, iblant for mye, er opp til en selv og hva man gjør det til.

— Har det vært perioder der du ikke har kunnet arbeide?

— Ja, det har hendt. Det har ofte vært på grunn av penger, men ikke alltid. Kunstnerisk arbeid er heller ikke så lett å avgrense, ettersom det er så nært relatert til egne interesser. Jeg har perioder hvor jeg kun leser og ikke stiller ut.

— Er det forskjell i prioriteringene i bruk av penger tjent på salg av kunst, stipender, undervisning eller pengejobber?

— Nei, økonomien min er for trang til å kunne sjongleres med. I de periodene hvor jeg har hatt flere stipender samtidig har jeg forsøkt å sette av penger til senere.

— Hvordan vil du sammenligne det å tjene penger på kunstnerisk tilknyttet arbeid og ikke-kunstnerisk tilknyttet arbeid?

— Kunstnerisk tilknyttet arbeid gir stort sett mer relevant erfaring. Det er sjelden man kan gå inn i andre yrker på deltid og få brukt den kunnskapen man har. Arkitektkontoret jeg jobber for nå tar gjerne innspill, men det er begrenset hvor mye jeg kan bidra med. Om jeg kunne velge ville jeg foretrukket å tjene pengene mine på kunst.

— Hvilke forventninger har du fremover – hva blir utfordringene, og hva ser du frem til?

— Jeg har lært mye av å jobbe med andre, og jeg håper å kunne gjøre det mer i fremtiden. Utfordringen ligger i å organisere tiden godt, og få saker gjort. Det er mange som utdanner seg til kunstnere for tiden, og det er en interessant utvikling. Jeg ser fram til å se hva denne tendensen fører til. Når det blir flere kunstnere tror jeg at de blir mer kreative i forhold til egen situasjon. Fordelen med flere kunstnere er at yrket blir vanligere, og hva folk tenker om det endres. Det kan også være at det blir en krise for yrket, men det tror jeg ikke.