Utvikler diskurs, ikke objekter

Av: Ingrid Lønningdal,...

Publisert:

Utgave: 0/2008

Del: 

— Hvordan kom dere i gang med kunst, og hvordan etablerte dere Rakett?

KT: Vi startet Rakett da vi gikk på Kunsthøgskolen i Bergen fordi vi ønsket en utveksling mellom unge kunstnere på akademinivå som var uavhengig av skolen. I Bergen er miljøet lite, og vi savnet flere stemmer og posisjoner. Gjennom å invitere folk til å samarbeide i Bergen håpet vi å kunne bidra til en mer dynamisk kunstscene.

— Hvordan dekker dere produksjonsutgiftene?

ÅL: Vi har gjort mange prosjekter på svært lavt budsjett, og i en etableringsfase går det greit. Vi har gjerne fått litt penger fra flere forskjellige bidragsytere; i all hovedsak offentlige støtteordninger.

— Hvordan prioriterer dere utgifter til Rakett i forhold til deres personlige økonomier?

KT: Kunstproduksjon opptar størsteparten av min tid, derfor har utgiftene til Rakett alltid blitt prioritert foran den personlige økonomien. Jeg prøver å få de pengene jeg har til å rekke så langt som mulig uten å måtte ta en pengejobb. I år var jeg heldig og fikk endelig et arbeidsstipend fra Vederlagsfondet. Det gjør at jeg kan fokusere på min egen produksjon.

ÅL: Rett etter at jeg avsluttet akademiet syntes jeg det var fint å ha en jobb ved siden av som ikke var tilknyttet kunst. Nå klarer jeg å knytte jobbene tettere til mine kunstinteresser og synes for eksempel det er veldig interessant å undervise. De siste to årene har jeg fått noen stipender og har hatt mulighet til å kutte ned på pengejobbinga.

— Hvordan vil dere sammenligne det å tjene penger på kunstnerisk tilknyttet arbeid og pengejobber?

KT: Det er helt opplagt optimalt å kunne brødfø seg med kunstnerisk tilknyttet arbeid, da utnytter man kompetansen innenfor fagfeltet sitt. Det frigjør både tid og energi og gir økt kontinuitet i arbeidet.

— Hvilke støtteordninger har vært viktige for dere?

ÅL: Vår erfaring er at det alltid er mulig å finne ressurser til å gjennomføre et prosjekt, men når man arbeider med kunst som ikke nødvendigvis er salgbar, er det svært vanskelig å få penger å leve av. Det virker som om tankegangen bak en del støtteordninger er at de kun skal hjelpe til med produksjonsutgiftene, og at man skal leve av det man selger. I en tid hvor kunstmarkedet er overveldende tilstede, er det viktig å gi rom også for kunstnere som arbeider utenfor dette.

ÅL: Jeg synes det er viktig at kunstnerne slår ring om garantiinntekten som Løkenutvalget nå ønsker fjernet. Ordningen er selvsagt ikke så aktuell for oss ennå, men jeg mener at den er svært viktig å opprettholde! Den gir sikkerhet i en situasjon hvor det allerede er bevist at du har en stor produksjon, og at du har talent og suksess. Problemet innenfor billedkunsten, i motsetning til for eksempel musikk, er at man ikke kan leve av royalties eller lignende. Innen billedkunst kan en oppleve å ha stor suksess, men likevel ikke få den økonomiske tryggheten som burde høre med.

— Hvordan er mulighetene til å få støtte til prosjekter internasjonalt i forhold til i Norge?

ÅL: Det ville ikke vært mulig for oss å jobbe på den måten vi har gjort under andre forutsetninger, for eksempel i et land hvor det kommersielle markedet styrer alle ressursene. Våre prosjekter er ofte umulige å omsette direkte og de er fokusert på å utvikle kunstdiskurs, ikke kunstobjekter. Dette har det vært mulig å få gjennomslag for i nasjonale og lokale støtteordninger, men i andre land kunne det vært vanskelig å få til utenfor de store institusjonene.

— Påvirker mulighetene for støtte måten dere arbeider på?

KT: Vi tilpasser ikke prosjektene i forhold til støtteordningene, men vi er bevisste på hvor midler til ethvert prosjekt kan hentes. Det finnes i utgangspunktet ingen «rene» penger. Bevissthet om hvem og hva i kulturfeltet som støtter en produksjon er viktig for kunstnere.

— Hvilke begrensninger mener dere kommer med yrket — og hva er mulighetene?

KT: Begrensingene kommer i første rekke fra det økonomiske presset, og usikkerheten knyttet til dette.

ÅL: Det høye tempoet i kunstyrket kan være utmattende, men samtidig blir man inspirert av hvor mange muligheter som åpner seg hvis man legger arbeid i det. Gjennom Rakett har vi reist masse og kommet i kontakt med utrolig mange interessante kunstnere og kulturarbeidere som har sterke visjoner om det de holder på med.